En fortelling om ærlighet: Ærlige Abe
Av: Tanja Braadland
Jeg tør å tippe at du elsker bøker! Det finnes vel ingenting som er koseligere enn å kose seg med en bok, gjerne med en varm kakao. En god historie å fordype seg i er i hvert fall det beste jeg kan tenke meg!
Historien jeg skal fortelle deg i dag handler ikke bare om det å lese en bok, men også om en veldig snill og grei gutt med navnet Abe, som – akkurat som deg – elsket bøker og spennende historier! Du får allerede nå vite at Abe levde for over 200 år siden, i en liten, gammel tømmerhytte ved kanten av villmarken. Vi kommer snart tilbake til hvorfor nettopp denne detaljen, nemlig at han bodde i en tømmerhytte, er viktig å merke seg.
Abe lærte tidlig å lese og skrive, selv om han ikke kunne gå på en skikkelig skole slik som deg. Han elsket virkelig å fordype seg i bøker. Ja, noen ganger var han så oppslukt i bøker at han kunne glemme å gjøre husarbeidet! Men ikke tro at ting på den tiden var som i dag, der du enkelt kan tusle til biblioteket og låne så mange bøker du vil. Og å kjøpe bøker? Nei, det var helt umulig. Bøker var ekte luksusvarer på den tiden. De var utrolig dyre, og Abes familie kunne ikke unne seg slike luksusvarer.
Jeg lurer på hva bøker handlet om for 200 år siden! Har du en idè? …
Abe var akkurat som deg - et barn, og han hadde mange helter som han så opp til. En av disse heltene var en mann ved navn George Washington. Du har kanskje hørt om Washington? Washington er en by i USA, der presidentens hus, Det Hvite hus, ligger. George Washington var faktisk den aller første presidenten i USA. Han gjorde mye godt for landet sitt, og var en person befolkningen kunne stole på. Han ble derfor ofte kalt for «Nasjonens Far». Dette gjorde et stort inntrykk på Abe!
Nå var det slik at det fantes en stor, tykk bok om Washington og hele hans liv. Slike bøker som forteller om noens liv kalles biografier. Du, som nå har blitt litt kjent med Abe, kan sikkert forestille deg hvor mye han ønsket å lese denne boken! Så en dag skjedde det at Abe tilfeldigvis fikk vite at en nabo – og på den tiden bodde naboene ganske langt fra hverandre – eide denne boken. Problemet var at denne naboen var en gammel, gretten gubbe som mange barn var litt redde for. “Han vil sikkert ikke låne den bort, bare vær forberedt på det,” sa Abes mor. Men Abe ga seg ikke med det, og etter å ha nærmest bønnfalt sin mor om å i det minste få spørre ham, fikk han endelig lov.
Han bega seg ut på den lange turen til sin gretne nabo. Knærne hans skalv av spenning. “Du har ikke vært her på lenge,” sa den eldre mannen da han åpnet døren for Abe. “Jeg vil gjerne låne en bok, og jeg vet ikke om du vil låne den til meg”, sa Abe. “Det gleder meg at du liker å lese, gutten min. Du kan låne boken hvis du er veldig forsiktig, og så lenge du gir den tilbake i god stand”, svarte den ellers så gretne naboen. “Jeg skal ta godt vare på den og passe på den som om den var mitt eget øyeeple,” sa Abe muntert. Den gamle mannen hentet boken og ga den forsiktig til Abe, som tok den imot med stor forsiktighet og takknemlighet. Abe skyndte seg hjem for å lese.
For Abe var kvelden den beste tiden på dagen. På kveldene kunne han nemlig slappe av etter en lang og hard dags arbeid, og finne frem boken om Washingtons liv. Men husker du da jeg sa at det var viktig for vår historie at Abe bodde i en gammel tømmerhytte? Hytten var ikke spesielt godt isolert, som hytter er i dag. Den besto av to rekker med tynne tømmerplanker, og mellom dem var det en sprekk. Uheldigvis var det akkurat der Abe oppbevarte boken. Morgenen etter en regntung og stormfull natt fant Abe ut, til sin store forskrekkelse, at boken hadde blitt våt. Den hadde sugd til seg masse fuktighet fra sprekkene mellom tømmerplankene! Du har kanskje sett en våt bok før? Å nei! Å nei! Dette var virkelig ikke bra.
Hva skulle han gjøre nå? Tankene for gjennom hodet til Abe. Skulle han fortelle den gretne naboen om hva som hadde skjedd? Skulle han kanskje vente en stund? Hvordan kunne han gjøre det godt igjen? Først prøvde han å tørke boken ved peisen, men som du kan forestille deg, var den ikke lenger i god stand for lesing. Sidene hadde klistret seg sammen, og blekket fløt utover sidene. For en katastrofe!
“Vi har ikke nok penger til å erstatte boken,” skrek moren fortvilet da Abe viste henne hva som hadde skjedd. Noe motløs innså Abe at han måtte ta med boken til naboen, selv om han var kjemperedd for hvordan han kom til å reagere på den triste hendelsen. Abe tenkte at det var best å være ærlig og finne ut hvordan han kunne rette opp feilen, så dagen etter tok han beina fatt på den lange veien til naboen…
Hvordan tror du naboen reagerte?
Naboens første reaksjon var - som du helt riktig tenkte - å bli sint og gi Abe en liten utskjelling. Selv om naboens reaksjon ikke var overraskende, var Abe skrekkslagen. Men til Abes store overraskelse endret den gretne naboen sitt ansiktsuttrykk seg raskt fra sint til vennlig! Naboen sa til Abe at han var takknemlig for at Abe hadde vært ærlig med ham. Abe var nå ikke lenger redd, og kom på at han jo hadde planlagt å spørre hvordan han kunne gjøre det hele godt igjen. Han foreslo at han kanskje kunne hjelpe den eldre mannen med å høste inn høy fra åkeren hans. Naboen nikket og ga ham et stort smil.
Innhøstingen var en stor jobb som tok Abe hele tre dager! Men da jobben var gjort var naboen veldig fornøyd, og Abe fikk beholde boken. Selv om boken var slitt og blekket fløt utover her og der, hadde den nå tørket. Og heldigvis var den fortsatt lesbar, og for Abe var det det eneste som betød noe.
Abe følte seg veldig bra etter å ha sagt sannheten. Ikke bare fordi han rettet opp feilen, men også fordi han hadde vist at han var en pålitelig og ærlig person. Gjett hva Abe, eller Abraham som han egentlig het, ble som voksen! Han skulle senere bli en av de mest beundrede og minneverdige presidentene i USAs historie! Du har kanskje hørt om Abraham Lincoln? Ja, Abe skulle senere flytte inn i det Hvite Hus som USAs president, akkurat som hans store forbilde George Washington. Du har kanskje lyst til å finne ut hvordan en så fattig gutt som ikke en gang kunne gå på skolen kunne bli president?