Om meg
Jeg heter Tanja og jeg bor med mine tre barn, mann og hund, på lite tettsted rett utenfor Oslo. Jeg er lærer av lidenskap. Det gjør meg lykkelig å være sammen med barn og å være vitne til deres oppdagelser og læring.
Helt siden jeg var en tenåring har jeg visst at jeg en dag skal bli lærer. Min egen skolegang har ikke akkurat vært strålende, og jeg har – til tross for at jeg kom meg gjennom videregående – slitt veldig med altfor tette rammer, lite fleksibilitet, stadig testing, og et upersonlig forhold til lærerne mine. De tingene jeg var spesielt interessert i kunne jeg ikke lære om eller fordype meg i på skolen. Dette førte til skoleangst og frustrasjon. Jeg følte meg mislykket gjennom store deler av ungdomstiden, mest av alt på grunn av et barnefiendtlig skolesystem.
Dette endret seg da jeg fikk en ny lærer. Hun ga oss mye frihet og var oppriktig interessert i min mening og mine tanker. Hun var morsom, rettferdig og kjærlig. Hun inviterte oss elever hjem, lagde oss varm kakao og bakte kake med oss. Min læring og jeg som menneske var viktig for henne. Hennes innflytelse og begeistring for fagene hun underviste, nemlig språk og italiensk, hadde en såpass stor innvirkning på meg at jeg endte med å studerte nettopp disse temaene – og ble lærer.
Å inspirere, dele erfaringer og gjøre dere foreldre begeistret for Montessori-metoden og vise hvordan den kan brukes i hverdagen.
Så hvordan endte jeg opp med Montessori?
Mens jeg jobbet på barneskolen innså jeg at barns individuelle behov ikke blir møtt når de må sitte stille på plassen sin 45 minutter av gangen, når de ikke blir involvert i planleggingen av sin egen læring, når alle få «presentert» samme læringsinnhold uten å utforske på egenhånd, og attpåtil må sitte med lekser etter en lang skoledag. Nei, dette var ikke helt ideelt. Jeg følte at noe manglet. Det måtte da finnes en bedre måte å lære på?
Mini-CV
- Studert romanske språk og teatervitenskap (lektorutdanning)
- Jobbet ved to videregående skoler og en Steinerskole i Tyskland
- Flyttet til Norge på grunn av min kjærlighet til mannen min, Peder
- Jobbet ved den Tyske skolen i Oslo (barneskole)
- Ferdig utdannet Montessoripedagog i 2022
- Jobber i dag på Bærum Montessoriskole
Det måtte jo finnes mer å lære enn bare fakta? Hvordan kunne jeg hjelp barn til å bli lykkelige, ansvarlige, ydmyke, respektfulle medmennesker som trives i felleskap? Ved hvilket universitet kunne man lære seg å bli en slik lærer? Hvordan skulle jeg gå frem?
Det var først da jeg selv ble stolt mor i 2016 at interessen min for Montessorimetoden virkelig våknet. Hvor lenge jeg hadde ønsket å endelig bli mamma! Men mammarollen viste seg raskt å være helt annerledes enn det jeg hadde forestilt meg. Etter tre rolige dager på sykehuset braket det løs med kolikk (ikke den som går over etter tre måneder…), og jeg følte meg som en ekte mamma-fiasko. Når verken helsestasjonen, osteopaten, barne-psykologen eller de mange velmenende rådene fra venner og familie hjalp, begynte jeg å undersøke selv og leste mange foreldreveiledninger, oppdragelsesblogger, og bøker om småbarns utvikling. Igjen og igjen snublet jeg over navnet “Montessori”…
Selv om jeg hadde hørt om Montessori i løpet av lærerutdanningen min og visste at hun arbeidet for at barn skulle bli selvstendige så raskt som mulig, var det alt jeg visste. Jo mer jeg lærte om henne, hennes tenkemåte og kjærlighet til barn, jo mer intens ble interessen min. Denne kloke kvinnen erobret hjertet mitt med sin måte å observere barn på, trekke konklusjoner fra observasjonene sine og møter barnas behov på en naturlig måte.
Jeg slukte blogginnlegg, vitenskapelige artikler og nedtegnelser fra hennes forelesninger. Jeg begynte med full motivasjon å fjerne “hindringer” i miljøet for F. Selv om ikke en gang Montessori kunne helbrede min datter fra kolikken, ga det meg stor glede å forberede et estetisk miljø der hun kunne utforske ting selv og være mer selvstendig. Nå var jeg smittet av Montessori-basillen og tok kontakt med en Montessoriskole i nærheten. Som lærer ved en vanlig skole ønsket jeg virkelig å se hvordan Montessori-konseptet kunne bli implementert i klasserommet. Så snart jeg gikk inn på skolen og klasserommet, var det klart for meg at jeg ikke kunne gå tilbake til en vanlig skole. Dette var veien jeg hadde lett etter. Dette er hvordan jeg ønsker å lære sammen med barn! Dette er meg, og dette ønsker jeg å leve ut. Dette er hvordan jeg vil at mine egne barn skal vokse opp.
Jeg meldte meg på for å studere Montessoripedagogikk. Jeg ville suge inn så mye kunnskap som mulig og skjønne alt. Studiet har virkelig forandret livet mitt. I dag jobber jeg som kontaktlærer på en Montessoriskole i en aldersblandet gruppe med barn i alderen 6-12 år, og jeg virkelig brenner for jobben min.
Mine tre døtre er i dag 7 år, 4 år og 2 måneder gamle. Min eldste datter går i andreklasse på en Montessoriskole, og den midterste går i en Montessori-barnehage. Min yngste vil ta sine første Montessori-skritt sammen med meg hjemme, og jeg håper dere ønsker å følge hennes utvikling sammen med meg gjennom denne bloggen.
Med denne bloggen ønsker jeg ikke å tjene penger, få følgere eller sponsorer, men rett og slett gjøre det jeg elsker å gjøre: å skrive om Montessori, formidle mine tanker og ideer, inspirere andre foreldre og ha en slags dagbok for meg selv. Inspirasjon får jeg nok av i min mamma-hverdag, samlivet med mine barn på skolen, utveksling med andre foreldre, utviklingssamtaler, osv.
Ha det gøy med lesingen og utforskingen!