Fortellingen om Sankt Nikolaus
Av: Tanja Braadland
Overalt i verden kjenner folk til mannen med med hvite skjegget, den røde lua og reindsdyrsleden. Du kjenner han nok som Julenissen. Men kjært barn har mange navn, og de fleste i verden kjenner ham nok som Santa Claus. Men det de færreste vet er at hans ekte navn var Nikolaus. Han levde i et land langt, langt vekk, og han var, akkurat som deg, en gang et barn.
Pappaen til Nikolaus var en rik kjøpmann og mammaen hans en klok dame. Hele familie levde sitt liv etter et veldig viktig ordtak: «Elsk alle andre mennesker som du elsker deg selv!” Det var en varm og god familie som var godt likt av menneskene rundt dem.
Nikolaus likte å være ute i skogen, og han elsket dyrene og plantene. I følge legenden sies det at han en dag møtte sønnen til tømmerhuggeren som bodde i landsbyen. Folk sa at sønnen var en slem gutt som attpåtil var vill og voldsom. Han het Ruprecht og pleide å fange fugler i et stort nett. Videre sier legenden at da Nikolaus møtte ham for første gang, hadde han akkurat fanget en liten fugl og holdt den fast i hånda. «Ingen liker å være fanget.» ropte Nikolaus «La fuglen fly».
«Nei» knurret Ruprecht trassig. Da ga Nikolaus seg. Han plukket oppp en Åkerforglemmegei og ga den til Ruprecht som gave i håp om at Ruprecht skulle endre mening. «Vær så snill» sa Nikolaus, «la fuglen fly.» Ruprecht var forbløffet. Aldri i livet sitt hadde stakkars han fått en gave. Med store og glade øyne tok han imot blomsten og lot umiddelbart fuglen fly. Så trampet han tilbake inn i skogen.
Men dette var ikke den eneste historien om Nikolaus. Da Nikolaus ble en voksen, sies det at han ble en rik kjøpmann, akkurat som sin far. I byen der han bodde, levde en mann som hadde tre døtre. Han var så fattig og hadde ingenting å spise. Det var med tungt hjerte at han besluttet å selge døtrene som hjelpere til et fremmed land. Tenk det, så fattig var han at han ble nødt til å gjøre noe slik! Da Nikolaus hørte denne triste historien, tok han tre gyldne kuler ut av skattekammeret sitt.
Om natten skal han ha klatret opp på taket av huset der de tre jentene bodde, og kastet ned en kule gjennom skorsteinen. Nede hadde jentene henget opp strømpene sine til tørk ved peisen, Nikolaus sin kule falt rett inn i en av dem. Da jentene våknet om morgen og oppdaget kulen i strømpen, lurte de veldig på hva som hadde skjedd. Neste natt kastet Nikolaus den neste kulen gjennom skorsteinen. Også den falt inn i en strømpe, til jentenes store forbløffelse.
Neste natt, da Nikolaus nok en gang kastet en kule ned skorsteinen, stod den yngste av de tre der for å takke ham. «Jeg har mye, og du har ingenting» sa Nikolaus. «Derfor blir jeg glad når jeg kan dele med dere.»
Det er denne historien som er grunnen til at barn over hele verden henger strømpene sine i nærheten av peisen (eller setter støvlene sine foran huset) i håp om at Nikolaus’ gaver skal falle ned i dem.
Nikolaus ble etterhvert biskop. Da fikk han en rød kåpe, en rød lue og en biskopstav. Det han likte mest å gjøre som biskop var å dele ut presanger til barna om vinteren. Han trengte en stor sekk for alle de fine gavene. Snart skjønte han at han trenger en dyktig hjelper. Hvem tror du han tenkte å spørre om hjelp?
Nikolaus tenkte umiddelbart på Ruprecht. Han var jo, som Nikolaus, ikke lenger et barn, men en voksen mann han og. Ruprecht var blitt tømmerhugger, akkurat som sin far. Nikolaus gikk til skogen for å spørre ham. «Ruprecht, min venn» sa han da han omsider fant ham. Han hadde gledet seg så masse til å se ham igjen! Men – hva var det Ruprecht gjorde? Han holdt en fugl inni hånda si! Nikolaus ble helt blekk i ansiktet. «Men Ruprecht, hva driver du med?» spurte Nikolaus. «Jeg hjelper denne stakkars fuglen her. Han har brukket vingen sin.» svarte Ruprecht. «Jeg har gitt ham mat og masse kjærlighet, for å hjelpe ham. Nå håper jeg at han skal kunne fly igjen». Nikolaus og Ruprecht ga hverandre en skikkelig klem. Etterpå spurte Nikolaus ham om han kunne tenke seg å hjelpe ham med å dele presangene ut til barna. Hva tror du Ruprecht svarte? «Ja, klart jeg vil hjelpe deg!”
I mange år tok Nikolaus med seg gaver til menneskene på jorda. Da Nikolaus var blitt ordentlig gammel kom dagen da hans tid på jorda var over. Det blir fortalt at han lever sitt nye liv på himmelen. Om det er sant, kan ingen vite. Han lærte seg mange ting mens han var på jorda, men det er fortsatt flere ting ved Nikolaus som er mystiske og uklare. I noen kulturer forteller man at Nikolaus fant en gylden bok i himmelen som handler om alt som noen gang har skjedd, alt som skjer akkurat nå og alt som kommer til å skje en gang i fremtiden. Tenk hvis vi bare kunne kikke litt i denne boken! Nikolaus, som er akkurat så nysgjerrig som oss, leste så lenge i denne boken at han til slutt visste om alle hemmelighetene på jorda.
En viktig ting han lærte av boka var at menneskene på jorda fortsatt trenger mye tid til å lære å elske hverandre. Derfor kommer han hver Jul ned til jorda for å minne menneskene på at de skal elske hverandre.
Så sies det, ihvertfall.