Barn og tid – noen enkle aktiviteter for å hjelpe barn med å forstå tid
Hvor lenge er det til bursdagen min? Hvem er den neste i familien som har bursdag? Når kommer Oma Gisela igjen? Hvor mange sekunder har jeg levd? Hvor mange minutter varer denne sangen?
Dette er bare noen av mange eksempler på spørsmål M stiller oss for tiden. Og det er ikke noe unikt ved at akkurat hun stiller spørsmål som omhandler tid. For også barna i skolen stiller slike spørsmål: De er naturlig nysgjerrige, og de lurer på hvorfor vi har akkurat syv ukedager, hvor dagene og månedene fikk navnene sine fra, og hva de fargerike merkene i kalenderen egentlig betyr?
Det er interessant å snakke med barna om tid. Samtidig som at tiden renner og ikke lar seg stanse, gjentar den seg. For om vi ser på kalenderen, vet vi at det blir jul igjen neste år. Og at ett år etter at du har bursdag, har du bursdag igjen. Eller at etter vinter følger vår, og at fotballtreningene skjer hver uke. Men selv når noen hendelser gjentar seg, er de ikke de samme hendelsene. Selv om vi feirer bursdag hvert år, har vi blitt større, eldre og klokere.
En annen ting som barna kommer til å oppdage er at tiden ikke kan spoles tilbake. Når et glass har falt på gulvet og ligger i tusen knas, kan vi ikke bruke en trylleformel for å få det ugjort.
Når jeg underviser om temaet “tid” på skolen, bruker jeg ofte fortellinger. Når barna stiller spørsmål slik som de som står innledningsvis i dette blogginnlegget, oppmuntrer jeg dem til å bruke tilgjengelig materiell og gir dem forslag til hvor de kan lete etter informasjon eller hvem de kan spørre. For ofte er det ikke svaret som er viktigst, men hvordan vi finner det.
Det er ikke så lett for det lille hodet å holde orden på alle disse tidsbegrepene og tallene vi må forholde oss til: sekunder, minutter, timer, ukedager, måneder, årstider …
For å hjelpe barna å få en forståelse av tid, kan vi begynne med noen aktiviteter allerede når barnet er i barnehagen.
Aktivitet 1
Å se hvordan tiden går. Man trenger noen timeglass, en klokke og noen klistrelapper. Ved å sammenligne hvordan sanden renner gjennom ulike timeglass som har blitt snudd samtidig får barna en forståelse av hvordan tiden går.
Timeglass finner man for eksempel i brettspill eller på loppemarked. Før aktiviteten begynner lar jeg barna gjette hvilket timeglass som kommer til å renne ut raskest, og hvilket som varer lengst. Deretter snur vi alle timeglassene samtidig, og måler tiden det tar før tiden har rent ut i hvert timeglass. Den målte tiden noterer vi på klistrelapper. Nå kan vi sammenligne dette med de tidligere gjetningene våre. Barna vil oppdage at gjennomløpstiden ikke har noe å gjøre med størrelsen på timeglasset, men avhenger av bredden på innsnevringen i midten og typen sand.
Jeg har også laget forskjellige klokker sammen med barna. Et timeglass kan for eksempel lages ved å rense og tørke to plastflasker, bore et hull i begge korkene, lime dem sammen og feste dem med teip. Som innhold kan man bruke sand fra dyrebutikken eller semulegryn.
Aktivitet 2
Lage en «livskjede» med barna for å se hvor mange måneder som har gått siden barnet ble født.
Aktivitet 3
Lag en kjede med 365 perler - en for hver av årets dager. Hver måned får en egen farge. Denne kjeden kan tas ut når noen i familien har bursdag. Da kan man legge kjeden i ring rundt et lys som representerer solen, finne bursdagen på kjeden og gå rundt solen et antall ganger som tilsvarer hvor mange år siden man ble født.]
Trykk her om du vil vite hvordan vi arrangerer og feirer en Montessoribursdag.
Aktivitet 4
Lag en kalender sammen med barna! Det handler ikke bare om å lage en kalender for dem, men sammen med dem. Underveis kan det oppstå fine samtaler som gir kalenderen ekstra liv.
Før vi begynner å klippe ut kalenderen, skriver vi inn viktige hendelser. Det kan være bursdager, helligdager eller andre spesielle dager vi ønsker å huske på. Jeg lager en liste med datoene, og F overfører dem til kalenderen. Hun tegner også små symboler til månedene for å gjøre kalenderen mer personlig. Når dere lager kalenderen bør dere la barna få styre mest mulig, spesielt når det gjelder tegningene. Det å skrive ned datoer og føre dem inn i en kalender er kanskje enkelt for oss voksne, men det er god trening for barn. Og når det gjelder kreativiteten, blomstrer den best når vi voksne holder oss i bakgrunnen.
Og husk: Bruk kalenderen aktivt sammen med barna i hverdagen! Heng den opp ved kjøkkenbordet. Kryss av dagene. Snakk om det som skjer i uken som kommer. Og fortell dem at det er snart «mars» osv. Hvis vi ikke viser dem hvordan vi bruker en kalender i hverdagen, vil de heller ikke lære det. Når jeg for eksempel ønsker å finne ut hvor mange uker det er igjen til en bestemt dag, ser jeg på denne kalenderen og teller høyt: Det er to mandager igjen, og så er det februar. Og når M spør meg om noe, inviterer jeg henne til å bli med og telle dager sammen. Selv om vi ikke nødvendigvis trenger noen ekstra hjelpemidler, kan dere bruke en klesklype eller en binders som markering for å følge med på tidens gang – om dere ønsker det.
Kalenderen kan enten være en sirkulær kalender eller en lineær. På skolen pleier vi å lage en ny, personlig kalender hvert år. Barna blir invitert til å skape sin egen også. Dette året ble det en kalender med navnene til månedene i ulike språk som barna i klassen snakker. Når vi skulle illustrere kalenderen lot vi oss inspirere av livets tidslinje – en fin påminnelse for barna om å sjekke ut den av og til og å bli kjent med dyr og planter de aldri har hørt om før!