En seng å sove i, en ball å sparke på og en skje å spise med - N på 6 måneder
Bevegelsens Rolle
Det er ikke noe nytt for deg at bevegelse er en avgjørende egenskap: Du må bevege deg for å få i deg mat, forsvare deg selv, flykte fra farer eller samarbeide med andre. Selv om mennesker i dagens samfunn jo kan klare seg uten særlig mye bevegelse, er vi fortsatt genetisk sett nærmest identiske med våre huleboer-forfedre (og vi trenger jo fortsatt noe bevegelse for å fungere). Å utnytte sitt potensiale for bevegelse er derfor noe vi begynner med allerede rett etter fødselen.
Når en baby blir født, kan det virke som om den ikke kan gjøre så mye. Imidlertid kan en observant person se at den allerede ved fødselen kan strekke ut hodet, armene og beina. Disse bevegelsene er reflekser som signaliserer at babyens muskelsystem fungerer. Men det lille mennesket står allerede overfor sin første viktige oppgave: å utforske og forfine disse bevegelsene så raskt det la seg gjøre. For å sikre overlevelse.
I løpet av det første leveåret vil altså denne tilsynelatende passive babyen utforske og trene på en hel rekke grov- og finmotoriske bevegelser. Dette inkluderer å løfte og vri på hodet, vri kroppen, sitte oppreist, krabbe, og til slutt stå gå. Det er også en periode der babyen lærer å bruke hendene, dvs. forfine finmotorikken, gjennom å gripe, holde og slippe. Med et godt forberedt miljø som tillater fri bevegelse og som gir tilgang til materialer som støtter utvikling og utforskning, kan du legge til rette for optimal motorisk utvikling.
Dette innlegget går i mer detalj rundt finmotorisk utvikling og det forberedte miljøet for babyer mellom fem og åtte måneder.
Hvordan kan vi støtte babyens bevegelsespotensiale?
Primært ved å ikke hindre dens naturlige trang til å utforske og la den bevege seg fritt. I vårt hus gjelder det å unngå alt som hindrer vår yngste datter Ns naturlige bevegelse, som tett svøping, vippestol, mye tid i lekegrind, barnevogn og sprinkelseng. Vi legger til rette for masse bevegelse gjennom et miljø som tillater henne å bevege seg fritt.
Bevegelse og Utforskning: Speil og Takane-ball
For at N skal kunne observere bevegelsene sine og underholde seg selv med det, satt vi opp et speil i hennes bevegelsesområde. For at hennes bevegelsesområde ikke skal bli kjedelig over tid har vi ofte byttet ut hennes visuelle uroer med en spesiell taktil uro: En av de kanskje mest populære Montessori-materialene for babyer er den såkalte Montessori-pusleballen eller Takane-ball. Akkurat som mange andre Montessorimaterialer for småbarn, er denne svært allsidig og tilpasser seg barnets utviklingsbehov etter hvert som det vokser. Denne ballen har geometriske og symmetriske egenskaper og inviterer babyen til å gripe, putte i munnen og leke med den!
Jeg fikk denne vakre Takaneballen fra sjefen min og satte den midt i Ns lekeområde. Den hengende ballen inspirerer N til å bruke føttene og hendene sine og å observere dens bevegelser. Hun storkoser seg med å sparke ballen såpass hardt at den flyr gjennom lufta. Hun prøver å fange den med hendene. Hun drar den til munnen og slipper den. Hun prøver også å gripe den med føttene. Når hun får det til ser hun til meg og smiler stort «Se, hva jeg kan!» Etter hvert kan hun til og med prøve å krabbe etter ballen.
En alternativ Soveplass: Gulvseng
I et tidligere blogginnlegg har jeg allerede snakket om hvorfor vi ikke bruker vugge eller lekegrind. Vi har derimot to bevegelsesområder som nå er mer eller mindre smeltet sammen til ett siden N har så smått begynt å rulle rundt omkring. Hun har nå også begynt å sove i sin egen gulvseng. Madrassen er et alternativ til sprinkelsengen. Den er veldig lav og gir N en klar utsikt over rommet, og hun kan selv komme seg ut av den uten å skade seg. Den kan brukes fra fødselen av eller senere. Vi er en familie som liker å sove i samme rom, så jeg lot N sove med meg de første 6 månedene (også praktisk når man ammer!). Hvis hun våkner om natten, får hun muligheten til å komme opp i min seng.
Matsmokk og skje
I begynnelsen av dette innlegget nevnte jeg at vi må bevege oss for å få tak i mat. Selv om vi ikke lenger er jegere og samlere, må vi utføre noen konkrete bevegelser for å spise. For eksempel bruker vi skje og gaffel; her trenger vi en fungerende øye-hånd-koordinasjon. For å tilrettelegge for at N skal lære denne koordinasjonen lar jeg henne allerede nå bruke disse redskapene. Hun blir stolt og glad av å holde skjeen og selv føre maten inn i munnen. For at hun skal få smake litt forskjellige råvarer uten hjelp har vi kjøpt en matsmokk. Den har små hull i tuten som tillater små mengder mer eller mindre flytende mat å passere gjennom mens hun suger eller tygger. Dette har vist seg å være veldig nyttig for Ns utforskning av fast føde, og det gir henne muligheten til å smake på forskjellige teksturer og smaker. Vi fyller smokken primært med frukt og myke grønnsaker, men grøt funker også fint. Banan er favoritten (også for oss fordi det blir heldigvis ikke altfor mye griseri og er lett å porsjonere).
Jeg håper jeg har inspirert deg til å prøve ut noen kanskje uvanlige og nye metoder for å støtte din babys motorisk utvikling. Jeg skjønner at det kan virke «slitsomt» med tanke på at babyen ligger i all frihet - uten beskyttelse - midt på gulvet i stuen. Gjør eller prøv det du føler deg komfortabel med. Allerede små steg hjelper, som f.eks. å begrense tiden i vippestolen eller lekegrinden 😊