Hvorfor bruker vi “ekte gjenstander” i Montessoribarnehagen?
Maria Montessori forvandlet tradisjonelle læringsinstitusjoner til barnas hus; steder der barn får lov å være barn: Hun tillot barn å bevege seg fritt, avskaffet frontalundervisning og erstattet den med barnets frivillige aktivitet. Hun skapte en helt ny verden for barn på sin tid!
Når du besøker en Montessoribarnehage i dag legger du merke til at rommene virkelig er skapt for barn. De er utstyrt med gjenstander som er tilpasset barnas størrelse og styrke. Barna bruker små stoler og bord, små, lave vasker, og små tepper, skap og servise. Det kan minne litt om en Lilleputthammer. Og du legger nok også merke til en ting til: To-og treåringer som akkurat har lært seg noe motorisk kontroll drikker fra ekte glass, bruker porselentallerkener og skjærer med ekte kniv. Når vi gir små barn små, enkle og lette hverdagslige gjenstander som de kan utføre meningsfulle oppgaver med, som å dekke bordet, å koste, å helle vått, servere mat, og å vaske tallerkener og glass, lærer de å bruke dem uten å ødelegge dem. De lærer å spise uten å søle, og vasker hendene uten at klærne blir våte. Mange foreldre skjelver nok ved tanken på å la så små barn håndtere disse redskapene, men faktisk går dette helt fint. Barn er ikke de ufrivillige ødeleggerne som mange voksne tror de er, men føler glede og entusiasme når de kan bruke ekte gjenstander i sitt arbeid. Derfor bruker vi ekte gjenstander i ethvert Montessorimiljø.
Faktisk har barn et indre ønske om å kunne utføre typiske “voksenoppgaver”, og jeg snakker da ikke om lekekjøkken med redskaper i plast, ei heller bare om aktiviteter på skolen og i barnehagen. Nei, barn ønsker dette til en hver tid, og også hjemme - men hvordan skal de lære seg å bruke glass og kniver hvis de ikke får lov til å bruke dem?
Selvfølgelig lar vi ikke et treåring bruke en øks for å dele opp pinnekjøttet til den kommende julaften eller å jobbe med en glovarm komfyr. Vi kan være litt selektive med hvilke oppgaver vi lar barna delta i. Du kan tilrettelegge for dette ved å innrede kjøkkenet ditt med et lite arbeidsbord for barna og en lav hylle med redskaper som passer små, søte barnehender. Med slik tilrettelegging vil du se at barna gjerne hjelper til med matlaging, og føler seg “store” mens de gjør det. Og hvis det skjer et uhell og et glass blir knust? Så sier vi «Uff, sånt skjer. Så bra at du ikke har skadet deg! La meg hjelpe deg å rydde bort skårene.»
Men skal jeg ikke la barnet mitt fortsette å bruke sine leker?
Selvfølgelig kan barnet ditt fortsatt bruke vanlige leker. Samtidig er leker ofte dyre, og har sterke farger (som er helt unødvendig for barn, spesielt de yngste). I Montessori ønsker man å skape et rolig, avslappet miljø uten overstimulering. Hvordan skal barn klare dette når en opptrukket, rosa plysj-giraff med overdrevet store øyne trommer gjennom rommet? Velg i stedet stabile og estetiske leker som lar barnet være kreativt av seg selv. Dette kan for eksempel være et dukkehus eller en dukke (også for gutter), en kulebane, eller byggeklosser. Velg tre fremfor plast - tenk på de sterke sanseinntrykkene som utvikler seg i barnets sensitive fase. Du kan også enkelt lage leker selv uten ekstra kostnader. Du vil snart kunne finne inspirasjon for dette på denne bloggen Unngå leker som utfører en bestemt handling mens barnet bare ser på. Målet er å oppmuntre barnet til å være aktivt og kreativt, ikke bare en passiv tilskuer.
Kilder:
- Dr. Montessoris egen håndbok, 1914
- Tim Seldin: How to raise an amazing child, 2007
- Notater fra Montessoriutdanningen (Association Montessori International), Universitet i Sørøst-Norge