Matlaging med alle sansene - M lager deilig høstsuppe!
I en verden der barn er så til de grader opptatt av lørdagsgodt, godteripose på barnebursdager, og pølse med lompe, kan det være vanskelig å etablere gode, sunne kostholdsvaner. Men kan vi egentlig i det hele tatt påvirke barnas smakspreferanser? Ja – ved å introdusere dem tidlig for naturlige og autentiske matvarer med karakteristisk smak og lukt, kan vi det. (Og ved å skru av godteri-og-fri-sangen ved første anledning 😊). Og så er det jo vi foreldre som velger hva familien skal spise når vi er på butikken…
Det kan være lurt å unngå at barnas sanser blir påvirket av forvirrende aromaer. Disse kan vi finne igjen i ferdigprodukter. Selv om disse produktene ofte gir inntrykk av å være tilpasset barn, kan de forhindre barn i å utvikle smaks- og luktesans, og de fratar barn autentiske smaksopplevelser. Å utvikle smakssansen er i dag en viktig oppgave for å forhindre at barn blir ukritiske forbrukere uten egen smak, som ofte kan føre til et usunt kosthold.
Å lage mat sammen med barnet og involvere det i prosessen er en utmerket måte å trene sansene på. Denne erfaringen kan gjøres med alle typer matvarer som vi bruker i matlagingen.
Barn som involveres i matlaging fra de er små lærer raskt å gjøre mye selv: knekke egg, rive ost, skrelle bananer, presse sitroner, vaske urter, osv. Prøvesmaking er også en del av matlagingsprosessen. Barn som ser på matlaging og er med på opplevelsen, vil sjelden rynke på nesen når de spiser maten etterpå. Å lage mat sammen gir også mange muligheter til å utvikle språk og viktig kunnskap om mat: Hvor vokser denne grønnsaken? Hva slags behov har den? Hvordan dyrkes den? Hvordan lukter, smaker, og føles den?
M sin gresskarsuppe
I dag skal vi tilberede en deilig grønnsakssuppe, og fordi det er høst, skal vi ha gresskarsuppe. M er kokken i dag. Hun forbereder seg ved å vaske hendene grundig, beskytte klærne med et forkle og binde håret tilbake.
Vi sørger for en ren arbeidsflate og legger frem våre kjøkkenredskaper: En skarp, liten kniv, en skarp stor kniv, skjærebrett og en ildfast form. M samler alle matvarene vi trenger og legger dem klare. Allerede nå har hun kjent vekten av gresskaret og funnet ut at det er ganske tungt. Hun merker seg at formen er pæreformet, og skallet er veldig hardt. Jeg hjelper henne med å dele gresskaret i to. Jeg er nøye med å forklare hva jeg gjør underveis: Nå deler jeg gresskaret. Ser du, to nesten like deler!
Nå kan hun skrape ut frøene med en skje. Hun oppdager at fruktkjøttet mellom frøene er veldig slimete og glatt. Hun går grundig til verks med stor konsentrasjon - ikke et eneste frø skal glemmes.
Selv skallet på gresskaret gir rom for samtale: Det er veldig hardt sammenlignet med et bananskall som enkelt kan skrelles av. Det er voksaktig, glatt, med noen arr og “skavanker”. Fargen er verken oransje eller brun, men likevel lysende - noe midt imellom. Skallet er ikke spiselig som eplet sitt skall, men det kan bøyes.
M skjærer gresskarbitene i like store stykker. Hun vil prøve en rå bit. Hun synes det smaker godt. “Ikke så rart, for gresskar er tross alt i slekt med agurker og meloner, og de liker du jo også best når de ikke er kokt!”
Når M skjærer løk, merker hun at løk ikke har frø, men slimete hinner – og løk knaser når du skjærer den. M elsker lyden av knasende løk og knaser iherdig!
Når også hvitløken er skrelt og hakket, kommer alt sammen i formen. M sprer olivenoljen, og hun liker å fordele oljen på grønnsakene med fingrene. Vi krydrer også med timian. Mmm, det lukter godt. Å plukke av timianbladene viser seg å være en flott tålmodighets- og konsentrasjonsøvelse, for det krever mye fingerspissfølelse å trekke de små bladene fra den harde stammen.
Nå drysser vi på pepper. Mens gresskarblandingen stekes i ovnen, setter vi en kjele med varmt vann på komfyren og rører inn grønnsaksbuljong. Nå er grønnsakene ferdig kokt og overføres til gryten med grønnsaksbuljong. Vi mikser alt med en stavmikser eller miksmaster. Det er ganske bråkete! Bra at N ikke sover…
Nå kan M pynte suppen med kjerneblanding og servere suppen til alle sultne familiemedlemmer! Takk for maten, M!
Du kan laste ned hele oppskriften her
Tips til matlaging som involverer alle sansene:
- Ta med barn så ofte som mulig til steder der kjøp av matvarer er en sanselig glede, som bondens marked, ukesmarkeder, hos en gartner,… La barna berøre og lukte det de velger, for eksempel ulike grønnsakssorter, gjerne med litt jord på. Mmmmmm.
- Bruk alltid – i det minste noen – ferske ingredienser når du lager mat, og la barnet ditt lukte, ta på og hjelpe til.
- La barnet påta seg små oppgaver først, og innfør etterhvert gradvis mer utfordrende oppgaver.
- Øv på nye begreper under matlagingen og gjenta dem. Flett inn kunnskap om matvarene.
- Dyrk noen grønnsaker eller frukt selv, om du har anledning til det. Det er gøy for barna å se hvordan en plante vokser fra et frø og hvordan den utvikler seg til en frukt man faktisk kan spise. Et spennende prosjekt som krever en del tålmodighet er å se hvordan en avokadoplante kan vokse ut fra et avokadofrø.
- Gjør matlagingen til en skikkelig festlig greie: ta på arbeidsklær, vask hendene, sett håret i hestehale eller ta på en kokkelue. Når man tilbereder mat som farger av, som for eksempel rødbet, kan barnet til og med ta på hansker.
- Lek med lukter: Barnet skal med lukkede øyne tilordne diverse lukter. Dette er også en flott lek for barnebursdagen! Egnet er: Kanel, nellik, sitroner, dill, timian, basilikum, peppermynta, løk, ingefær.
- For barn er det spennende å oppleve at noen ingredienser må behandles før de får sin typiske lukt og smak: Ekte vaniljestang blir forsiktig banket med baksiden av kniven for å frigjøre den herlige duften. Muskatnøtt dufter først når den rives på det lille rivjernet. Også nellik og kanelstenger lukter mye sterkere når de knuses med morteren. Urte-te dufter allerede når boksen åpnes, og enda mer når den brygges.
Lykke til!
