Eksempel på et stort arbeid - å lage hånddukker med barn
Mine barn elsker dukketeater! Når været er dårlig setter vi raskt sammen et mini-teater av gamle pappesker og lager små dukker av tannpirkere, grønnsakspinner og papprester. Vi finner på små historier og sanger, inviterer besteforeldre og nabobarn til forestillingen, og storkoser oss. Hittil har vi holdt oss til de ‘klassiske’ karakterene: En prinsesse, en rettferdig konge, en typisk tysk «Kasperle», en ond trollmann, en listig rev eller en streng politimann.
Men da en gruppe barn utforsket det gamle Egypt på skolen og begeistret lyttet til og forsket på faraoer, pyramider og mumier, kom jeg på en idé: Jeg ville lage hånddukker av egyptisk utseende og la dem være «gjester» i vårt klasserom. På denne måten ville jeg ikke bare sørge for litt variasjon i klassens fortellerstund, men kunne også kombinere historie, språk og kunst. Ja, hvorfor skulle ikke Ramses og Cleopatra selv rapportere om sine daglige rutiner og utfordringer? Og kanskje noen av barna ville bli inspirert å lage sin egen dukke eller skrive sitt eget teaterstykke til en av dukkene? Det ville være en fantastisk anledning til å inspirere til stort arbeid med mange muligheter for læring!
Hva er et stort arbeid?
I Montessori-pedagogikken refererer “stort arbeid” til omfattende prosjekter eller studier som er drevet av elevene selv, ofte over en lengre periode. Disse prosjektene lar barna utforske et emne grundig og helhetlig. Stort arbeid oppfordrer barna til å ta ansvar for sin egen læring, arbeide i grupper, gjøre uavhengig forskning, lage presentasjoner og å utforske emner som interesserer dem. Det gir mulighet for kreativitet, dyp læring og forståelse, og det styrker elevens evne til å sette seg mål og fullføre prosjekter – ferdigheter som er avgjørende for livslang læring.
Det å lage en egen hånddukke er et stort arbeid fordi det forener historie, språk, kunst og andre ferdigheter i et prosjekt. Hvordan da? Vel, gjennom dukkens fortellerkunst blir barnet kjent med ulike aspekter av egyptisk kultur. Barna på skolen kan skrive en invitasjon til «gjesten», altså i vårt tilfelle «faraoen» - kanskje til og med med hjelp av hieroglyfer? Barna kan planlegge, skrive og gjennomføre et teaterstykke med dukkene sine, og kan på denne måten bli kjent med forskjellige dramatiske elementer: Monolog - dialog – sang – snakking i “kor”. Å bygge en scene for den store opptredenen er stor stas også. Ulike barn kan få hovedansvar for forskjellige deler av teaterstykket: Regi, lyssetting, musikk- og lydeffekter, og kulisser.
Å bruke dramatiske elementer i historiefortelling spiller en viktig rolle på Montessoriskolen. Barn får anledning til å gjenoppleve historiske hendelser, litterære karakterer eller oppfinne sine egne historier gjennom for eksempel dukker. Dette hjelper dem med å forstå narrativ struktur, karakterutvikling og konfliktløsning.
Barna kommer til å oppdage at vi kan vekke dukkene til live ved å gi dem et språk. Vi kan til og med gi dem personlighet gjennom ordene, gestene og mimikken vi bruker. Også faget kunst er involvert siden barnet utvikler enkle syferdigheter, og det får erfaring med akrylmaling. Ved å forme hodet og ansiktet med leire kan de utforske hvordan man kan skape forskjellige ansiktsuttrykk.
Det å lage en hånddukke krever tålmodighet og barnet må jobbe nøyaktig og ha øye for detaljer, spesielt når de limer på håret til dukken – dette tar tid. Det å sette seg inni en rolle og en annen tid og kultur stimulerer forestillingsevnen hos barn mellom 6-12. Som du ser er mulighetene uttalige.
Men selv om du ikke jobber på skolen, er dette en veldig fin og meningsfull aktivitet du kan gjøre med barnet ditt hjemme også.
Her kommer en liten oppskrift for hvordan vi lagde våre to hånddukker:
Dette materialet brukte vi
For å lage disse to egyptiske hånddukene trenger du følgende materialer (alt tilgjengelig i en vanlig hobbybutikk):
- dukkeleire (1 pakke er nok til to store dukkehoder)
- toalettruller
- isoporkuler (10-12 cm diameter?)
- tykk, svart ull for håret
- akrylmaling eller hobbylakk for å male (hudfarge; lysebrun, svart, rød eller rosa) + tykk og tynn pensel
- sandpapir - hvitt linstoff + beige filt
- saks
- limpistol
- dekorasjoner (jeg valgte gullpaljetter og gullbånd)
- symaskin
Slik går du frem (sammen med barna!)
Først lager du et hull inn i isoporkulen. Hullet må ikke gå helt gjennom kulen, men må være bredt nok til at du kan passe inn toalettrullen. Du kan f.eks. bruke en skrutrekker til å lage hullet. Lim toalettrullen fast med litt varmt lim. Når dukken er ferdig er det inn i denne toalettrullen, som vil bli halsen på dukken, du skal kunne holde dukken med et par fingre for å kunne bevege dukkehodet. Nå kan du forme hodet med dukkeleire. Vi rullet dukkeleiren jevnt ut til omtrent 1 cm tykkelse og la den over isoporkulen og toalettrullen slik at de ikke lenger var synlige. Så presset vi leiren godt fast og formet ansiktet og ørene på den ene siden. Vi brukte modelleringsverktøy (enten profesjonelle eller bomullspinner, skjeer, gaffel, motsatte delen av penselen). Det er verktøy som kan brukes til dette - inkludert fingrene. Da vi endelig var fornøyde med dukkenes ansikter, lot vi leiren tørke over natten. Neste dag pusset vi det tørkede leireansiktet med fint sandpapir slik at det ble fint og glatt. Så kunne vi begynne å male ansiktet. Her egner akrylmaling eller hobbylakk seg bra. Vi begynte med å fargelegge huden og gikk deretter videre til detaljene som øyner og lepper. La alt tørke før du fortsetter.
Neste steg: Håret. F valgte tykk, svart ull. Noen forskere mener at Cleopatra var blond, så du kan også velge en lys farge. Ramses skal ha hatt rødt hår, men F ga ham også svart hår :-). M malte baksiden av hodene på dukkene svarte, slik at eventuelle hull i håret (ullen) ikke skulle bli så synlige - smart! Deretter klippet vi ulltrådene til passende lengde og limte dem fast på hodet. Dette ga barna også en flott mulighet til å øve på nøyaktighet og tålmodighet, spesielt da de jobbet med lim (spesielt hvis du vil bruke varmt lim). Det er mange hår som må festes! Barna kunne også samarbeide siden det var mye som måtte skje til rett tid (før limet tørker) og med presisjon. Hvis du vil, kan du nå dekorere håret og lage smykker. F bestemte seg for å pynte hennes Cleopatra-dukke med gyldne paljetter.
Nå begynte vi å sy. I utgangspunktet brettet vi bare det hvite stoffet dobbelt, klippet ut en “T” i passende størrelse, og sydde det sammen langs kantene. Vi lot det være hull der hodet og hendene skulle komme. Det viktige er å først sy de to lagene med hvitt stoff sammen, så vende stoffet rett vei og til slutt sette hodet inn i åpningen og lime det fast. For å dekke den lite pene kanten mellom toalettrullen og stoffet, limte vi på et gullbånd. Hendene lagde vi av beige filtduk og sydde det fast.
Eksempel på en “forestilling” med farao Ramses II
Hei på dere! På mitt eget språk - oldtidsegyptisk – ville jeg si “dih medoo” istedenfor Hei. Dette betyr bokstavelig talt “Liv og ord,” og det var en måte å ønske velkommen eller hilse på noen i det gamle Egypt. Altså dih-medooooo! Hyggelig å se dere alle sammen! Tusen takk for invitasjonen! Jeg må si at jeg nesten er litt nervøs, det har jo gått flere tusen år at jeg snakket foran så mange fine mennesker som har lyst til å høre hva jeg har å fortelle!
Dere er sikkert nysgjerrige på hva en så eldgammel fyr som meg har å si! Men nå var jeg uhøflig! Jeg må jo introdusere meg selv?! Navnet mitt er Ramses, og det betyr “født av Ra”. Har dere hørt om meg? Kanskje noen av dere har hørt om Ra? Ja, riktig, han som har sola på hodet og et hode som ligner på en falk. Han som reiser gjennom underverden hver natt og tar med seg sola… Ja det var slik vi fortalte historien i gamle dager….tja…. Men dere vil forhåpentligvis høre om meg, og ikke bare om Ra, eller så ville dere vel ha invitert ham og ikke meg… Jeg var en av flere egyptiske faraoer som bar navnet RAMSES, men - selv om det ikke er meningen å skryte - så er jeg den mest kjente og mest populære. Jeg ble også kalt Ramses den store, og jeg er stolt av mine seire som en suksessfull hærfører mot hettittene. Det var et uhyggelig folk som prøvde seg på oss egyptere.
Ja, i min levetid var jeg en ganske modig og flink kriger. Jeg vil alltid huske slaget ved Kadesh, som ble foreviggjort på flere veggmalerier. På samme måte som dere unge tar “selfies” i dag for å vise dere fra deres beste side, lagde vi veggmalerier. Vil dere se en slik “selfie” av meg? (Dere kan vise et slikt bilde - det finner du enkelt på Google!). Slaget ved Kadesh var en av mine største seire, men jeg måtte føre mange andre kriger i løpet av min regjeringstid for å forsvare Egypt mot fiender. Det er ikke alltid lett å være farao over et så stort rike som dere kanskje kan tenke dere. Jeg hersket i en uvanlig lang tid og klarte til tross for mine tidlige kriger å skape en lang periode med fred i Egypt. Det var en stolt tid, og mange betydningsfulle byggverk ble bygget i løpet av disse årene. Kjenner dere til noen av de gamle egyptiske byggverkene? Har dere lyst til å se de en gang?
….. Dere lurer sikkert på hvorfor jeg har så rare klær på meg. Jeg likte å ha på meg lette klær siden det var jo så utrolig varmt i det gamle Egypt, og jeg har hørt rykter om at det fortsatt er ganske varmt der. Jeg likte også å ta på sminke… dere synes kanskje at det er rart? Jeg ser i hvert fall ikke at noen av dere bruker masse mørk sminke rundt øynene. Hm… Jeg likte å pynte meg for å imponere damene…
Ja, damene. Det er en litt tragisk historie rundt dette. Jeg var ikke så heldig med å finne ekte kjærlighet. Hva sier man? Lykke i spill, men uflaks i kjærligheten. Dere er kanskje litt for unge til å tenke på kjærlighet og bryllup ennå, men for meg var det altså en helt håpløs sak dette med damene. Vil dere høre om det likevel? Jeg, som farao, fikk lov til å ha flere koner. Dette var jo helt topp i starten, må jeg si. Man kan tenke seg at det aldri blir kjedelig. Men selv om jeg hadde flere koner, hadde jeg en hovedkone som jeg var litt gladere i enn de andre. Jeg ga henne en veldig fin gave, Abu Simbel, et berømt tempelkompleks. Hun ble veldig glad for dette, som du sikkert kan tenke deg. Men jeg må si at det at jeg hadde flere koner samtidig ga meg en del trøbbel. En av mine ektefeller mente at det var ugreit å være sammen med flere kvinner samtidig. Hun var veldig sjalu på de andre og ønsket å til og med drepe meg – tenk så sint hun ble! Uff da. Hun ville sikre at hennes (og min) sønn ble tronarving. Heldigvis ble det aldri noe av dette med drapsforsøket. Og hvorfor skulle ikke akkurat denne sønnen være tronarving? Vel, jeg ble faktisk far til over 100 barn. Og du kan tenke deg hvor vanskelig det etterhvert ble å holde orden på alt når det ballet på seg. Det ble veldig rotete. Jeg vil nå dele en visdom jeg har lært på den harde måten: Aldri ha mer enn én kjæreste. Det fører bare til trøbbel og konflikter, og kan til og med føre til krig i hjemmet ditt. Jeg har sett mange slagmarker i mitt liv, men krigen med kona mi som ville drepe meg var den verste.
Til tross for utfordringene jeg møtte i mitt privatliv, er jeg stolt av min arv og mine prestasjoner. Jeg var en Farao som brakte fred til Egypt og bygde mange monumenter som fortsatt står der i dag. Den ene kona mi klarte ikke å drepe meg, men jeg måtte jo også dø til syvende og sist. Livet mitt tok slutt på en helt merkelig måte. Hvordan det skjedde synes jeg du kan finne ut av selv - og ikke minn meg på det, for det som skjedde vil jeg helst ikke tenke på. Men hva ellers kan jeg si før jeg går tilbake til gravkammeret mitt? Ja, riktig, hvorfor jeg står her! Grunnen til at jeg er her foran dere i dag er jo at jeg ble mumifisert etter min død. Så mine hjelpere gjorde meg holdbar i flere tusen år. Derfor kunne dere i dag møte meg, og jeg dere! Og om dere har lyst til det - finn ut hvordan jeg så ut på helt ekte. Jeg hadde virkelig noen helt spesielle trekk sånn utseendemessig. Ha det, kjære barn! Det var hyggelig å komme på besøk til Norge, selv om jeg ikke var helt riktig kledd for det kalde været….
Om du er en mamma eller pappa som starter prosjektet «hånddukke» med barnet ditt, eller en lærer som lager sin egen hånddukke til klassens fortellerstund, eller en lærer som ønsker å invitere til stort arbeid med hånddukkene, så ønsker jeg deg masse lykke til! Det er mye lettere enn det ser ut til og det ligger masse læring i hele prosessen - og det er veldig gøy 😊