Din Montessori-ordbok
Ja, hvis du som utenforstående lytter til en samtale mellom to eller flere Montessoripedagoger om det absorberende eller resonerende sinnet, menneskelige tendenser og sensitive faser, vil du sannsynligvis stå forbløffet og rynke på pannen. Derfor forklarer jeg her noen typiske Montessori-begreper som forhåpentligvis vil bidra til at du bedre kan forstå denne filosofien.
1. Det absorberende sinnet
Når barn er mellom null og seks år gamle har de et absorberende sinn. Vi kan tenke på barnet som en superhelt med spesielle krefter. En av disse er å suge opp alt som skjer rundt dem, som svamper: De tar til seg ett eller flere språk, en eller flere kulturer, tradisjoner, gester og mange andre elementer. Læring kommer naturlig for dem i denne perioden og krever ikke den minste anstrengelse. Det hele skjer i underbevisstheten. Samtidig har barnet ingen filter. Det tar inn alt, inkludert uønsket atferd, for eksempel. Vi kan tenke oss det absorberende sinnet som superkraften til “Elastigirl” fra animasjonsfilmen “De Utrolige”. Hennes superkraft er den ekstreme elastisiteten i kroppen hennes, som lar henne strekke, bøye og transformere seg til forskjellige former. Denne evnen er svært nyttig for henne siden den gjør at hun kan fange forbrytere og håndtere farlige situasjoner. Imidlertid kan hennes elastisitet noen ganger også føre til uventede problemer: For eksempel kan det av og til gå galt og hun ender opp med å strekke seg til en form hun ikke hadde planlagt, eller hun kan bli sittende fast uten å komme seg tilbake til sin naturlige form.
Ja, barnets sinn er på mange måter som Elastigirl, og vi voksne må være påpasselige med å være gode rollemodeller, skape vakre omgivelser for barnet, og gi dem rike opplevelser som vil bli en permanent del av dem. Erfaringene barnet får i løpet av denne tiden kan nemlig ikke slettes, men blir en del av deres personlighet. De første seks årene er derfor en stor gave og mulighet for barnet, da det kan lære og absorbere så utrolig mye, men det er også et stort ansvar for oss voksne å sørge for gode omgivelser.
2. Det resonnerende sinnet
Når barnet begynner på skolen utvikler det et resonnerende sinn, som på samme måte som forestillingsevnen er en stor kraft barn mellom seks og tolv har inni seg. Barnet vil nå komme til bunns i ting, skjønne konseptene «årsak og virkning», og kan sette ting i sammenheng.
Et eksempel på at min datter hadde begynt å resonnere kom fra da hun ikke bare fulgte reglen å ikke klatre over gjerdet for å spise jordbærene til naboen, men begynte å spørre hvorfor gjerder finnes i det hele tatt. En stor samtale om eiendom, om å beskytte seg mot inntrengerne og trygghet startet. Samtidig kunne jeg se at hun begynte å gruble… Det er nemlig i denne perioden barnet ditt stiller de store spørsmålene. Hvorfor dør vi? Hva er rett, og hva er galt? Hvor kommer vi fra? Er det sant? Alltid? Virkelig alltid? Gjennom spørsmål ber barna oss om hjelp til å tenke selv i denne perioden.
3. Menneskelige tendenser
Alle mennesker, uavhengig av deres opprinnelsesland, kultur, øyefarge, kjønn og alder, blir født med naturlige instinkter som styrer vår atferd og våre persepsjoner – i Montessori kaller vi disse instinktene for menneskelige tendenser. Noen av de menneskelige tendensene inkluderer å orientere seg, kommunisere, klassifisere, være sosial, være nysgjerrig, abstrahere, løse problemer og å repetere. Du bruker dine tendenser hver dag. Bare tenk på det!
4. Det matematiske sinnet
I hvert barn finnes det et matematisk sinn. Vi mennesker er i stand til å observere, oppfatte detaljer og mønstre, telle, regne, trekke fra, sammenligne, tenke logisk og løse problemer, og barn er intet unntak. Unnskyldningen “jeg er dårlig i matte” aksepterer vi derfor ikke i Montessori 😊 Men hvis matematikk ikke er en del av barnets oppvekst, kan det senere i livet finne det vanskeligere å tilegne seg matematisk kunnskap.
5. Harmoni og høflighet (H&H)
Ja, alle skjønner vel hva harmoni og høflighet betyr. I Montessori setter vi disse begrepene ved siden av hverandre fordi vi ønsker å gjenspeile våre kulturelle normer og regler. H&H er en del av hverdagsaktivitetene. Du kan se det som et eget fag som matte eller språk der vi øver med barna på positiv sosial adferd. Dette hjelper barnet å venne seg til livet i et samfunn. Samtidig er H&H mer enn bare «regler», men handler også om hvordan man behandler seg selv og andre.
6. Sensitive perioder
“Sensitive perioder” er forbigående faser hos barn som finner sted de første seks leveårene. I denne fasen utvikler barnet en dyp interesse for spesifikke ting, enten det er en aktivitet eller et aspekt av omgivelsene. Men hvordan skiller disse periodene seg fra det absorberende sinnet? Simone Davis gir en godt forståelig forklaring i boken «The Montessory Baby». Hun beskriver de sensitive periodene som spotlights som retter barnets absorberende sinn mot spesifikke aspekter av miljøet. Det finnes for eksempel sensitive perioder for bevegelse (fra å rulle rundt til å krabbe til å gå), for språk, detaljer og orden. Min datter M har nå åpenbart en sensitiv periode for detaljer. De siste ueken har hun bare tegnet prinsesser. De første prinsessene var ganske enkle med hode, bein, armer og en kjole.
Så ble det prinsesser med krone, noen sløyfer eller knapper på kjolen og sko. Tegningene ble etter hvert enda mer detaljerte. De nyeste kunstverkene hennes viser flere prinsesser sammen med forskjellige hårfarger, fletter, leppestift, smykker og masse pynt på kjolen og i håret – og de gjør noe på bildene. I tillegg elsker hun nå finne- eller søkebøker der jeg må be henne finne et spesifikt objekt eller figur i en detaljrik illustrasjon. Det vil senere komme et innlegg her på bloggen om de sensitive periodene.
7. Observasjon
Når vi observerer barn, kan vi oppleve deres superkrefter (for eksempel det absorberende sinnet, sensitive perioder, forestillingsevne) i aksjon. Vi kan også se hvordan barn bruker sine tendenser på en meningsfull eller mindre meningsfull måte, og lære hvordan vi best kan støtte dem i deres utvikling.
Observasjon er nøkkelen i Montessori-metoden. Den gjør det mulig for oss å forstå barnets utvikling, oppdage deres ferdigheter, gjenkjenne sensitive perioder, identifisere og fjerne hindringer, og å vite når hjelp er nødvendig og hvilken type hjelp vi skal tilby.
8. Det forberedte miljø
Montessori kalte omgivelsene der barn lærer best mulig for “forberedte miljø”. Dette refererer ikke bare til innendørsområdene i barnehagen eller skolen, men også til utendørsområder i naturen og i hjemmet. Menneskene som barna våre tilbringer tid sammen med utgjør også en del av det forberedte miljøet. Du kan lese mer om hvordan du kan skape forberedte miljø i hjemmet ditt her og her. Det vil komme flere innlegg om dette etter hvert.
9. Going out
En viktig del av Montessoripedagogikken er såkalte «Going outs», som handler om å forlate det vanlige læringsmiljøet med barna og ganske enkelt vise dem verden der ute og gjøre dem nysgjerrige på oppdagelsene man kan gjøre. Vi tar barna ut av skolens begrensede omgivelser og lar dem oppdage samfunnet, naturen og kulturen gjennom egen erfaring, og ikke gjennom skolebøker. ‘Going-out’ er ikke et synonym for skoletur, men refererer til interessene til en gruppe barn som i beste fall planlegger, organiserer og gjennomfører «going-outs» selv.
