For deg som er pedagog: Hvordan planlegge uken i Montessoriskolen?

klasserommet
pedagogikk
Author

Tanja

Published

April 15, 2025

For deg som er pedagog: Hvordan planlegge uken i Montessoriskolen?

Hvis du, som meg, har jobbet i den offentlige skolen tidligere men så byttet over til Montessoriskolen, har du kanskje lurt på hvordan i all verden du skal klare å få oversikt over hvert enkelt barns arbeid, deres progresjon i fagene, interesser og individuelle behov. Du er kanskje vant til å jobbe etter en fast timeplan eller på en skole der alle barn til enhver tid jobber med de samme temaene. Dette var en utfordring for meg i starten. Slik var det ihvertfall for meg.

Jeg trengte en del tid før jeg lærte hvordan jeg skulle legge opp hverdagene til barna i Montessoriskolen på en god måte. Å planlegge som montessoripedagog handler ikke bare om organisering. Det er en levende kunst: en balanse mellom barnas indre driv, faglig progresjon, praktiske hensyn og pedagogisk kjærlighet. I våre to barneskoleklasser (6-9 år og 9-12 år), med omtrent 25 barn i ulik alder og utvikling, er det nettopp denne balansen som gjør hverdagen både meningsfull og dynamisk.

Dette innlegget kan du lese som en type veiledning for hvordan du kan gjøre planleggingen din effektiv og så god som mulig!

Ukeplan og individuell plan

Ukeplanen vår (presentasjoner, going-outs, uteskole, faste opplegg) med en oversikt til hele gruppen henger alltid fremme i klassen slik at barna alltid har tilgang til den. I tillegg har vi en individuell ukeplan til hvert barn som også henger fremme i klasserommet. I tillegg bruker vi en stor tavle med dagsplanen. Denne bruker barna for å orientere seg i dagen og til å skrive loggbok. Noen barn bruker også ukeplanen og skriver presentasjonene til hele uken opp i loggboken. I den individuelle ukeplanen står hva hvert enkelt barn jobber for tiden med, med påminnelser om hva de kan øve på, hva som trenger repetisjon, og hvilke presentasjoner de kan gi til de andre barna. Ukeplanen og den individuelle planen er resultat av observasjon og samtaler mellom de voksne og barna i gruppen.

Men hvordan planlegger jeg (og min kollega) vår uke med tanke på hvert enkelte barn?

For å planlegge uken bruker jeg følgende generelle hjelpemidler:

  • Observasjon og tid med barna
  • Skolens årsplan – denne er knyttet til årstidene og de store temaene barna møter i naturen og samfunnet
  • Montessori-læreplanen – som gir tydelige mål og ferdigheter å støtte hvert enkelt barn i
  • Elevsamtalene – der barna er med å forme veien videre
  • Dagsrytme og faste opplegg (som ryddetid, spising, yoga, høytlesing, skrivestund, elevsamtaler, løftegrupper, SNO, svømming osv) – som gir barna forutsigbarhet og trygghet

Observasjon og tid med barna

For å få et helhetlig bilde av hvert enkelt barn er det for meg helt essensielt å tilbringe mest mulig tid i gruppen. Det betyr at jeg bruker min fleksitid på halvannen time i uka på elevsamtaler. Også min kontaktlærertid bruker jeg ofte i gruppa for å registrere, dokumentere, planlegge sammen med elevene, og på elevsamtaler. (Hvis jeg har et møte eller må skrive utviklingsrapporter sniker jeg meg ut for å ha det helt rolig rundt meg).

Når jeg jobber med mine administrative oppgaver i gruppen henger jeg opp et skilt der det står «kontortid» slik at barna skjønner at jeg er opptatt og ikke er tilgjengelig for dem akkurat nå.

Når jeg jobber med mine administrative oppgaver i gruppen henger jeg opp et skilt der det står «kontortid» slik at barna skjønner at jeg er opptatt og ikke er tilgjengelig for dem akkurat nå.

Denne «undervisningsfrie» tiden i gruppen er for meg gull verdt for å kunne planlegge etter barnas behov. Da kan jeg observere…

  • Hva tiltrekker barnets oppmerksomhet?
  • Hvilke materialer oppsøker barnet på egenhånd?
  • Hvilke temaer spør barnet ofte om?
  • Hvilke konsepter har barnet forstått, hvor trengs det repetisjon?
  • Jobber barnet helst alene, i par eller i gruppe?
  • Hvor lenge kan holde barnet konsentrasjonen?
  • Hvilke barn klarer å holde konsentrasjonen på ettermiddagen, hvilke barn trenger mer avslappende, men fortsatt meningsfulle aktiviteter om ettermiddagen?
  • Hvordan håndterer barnet konflikter?
  • Når og hvor er barnet mest fokusert?
  • Er barnet inkluderende, hjelpsomt eller mer tilbaketrukkent?
  • Tar barnet initiativ til nye oppgaver?
  • Hvilke barn trenger faste rammer og mye støtte?
  • Tydelig avtale og oppfølging?

Basert på mine observasjoner tilpasser jeg presentasjonene og nivå. Jeg skaper små grupper med felles interesser og behov. Samtidig legger jeg til rette for at de samme barna ikke alltid er sammen. Jeg planlegger individuelle samtaler og oppfølging med barna. Disse avtalene skriver jeg ned i ukeplanen og barnet noterer i loggboken.

Frø som skal sås – i alle fag

Hver uke sørger min kollega og jeg for at det blir presentasjoner i alle fagområdene: matematikk, geometri, språk (norsk og engelsk), de kosmiske fagene, kunst, musikk – og kroppslig utfoldelse. Dette for å så alle frø – og for at alle barn får impulser og inspirasjon på tvers av emner.

Vi har 1–3 presentasjoner per fag hver uke, på ulike nivåer. Min kollega og jeg underviser i alle fag, og vi planlegger uken stort sett sammen. Noen barn møter temaet for første gang, andre jobber i dybden, eller får gjenoppfriskning av noe de lærte tidligere. Jeg har omtrent 10–12 presentasjoner per dag, med grupper som varierer fra 1:1 til 8 barn. I vår gruppe har vi løst det slik at min kollega og jeg bytter på hvem som har de faste, planlagte presentasjoner mens den andre er på flyt, dvs at den voksne er tilgjengelig for spørsmål, individuell hjelp og spontane presentasjoner. Derfor er det svært viktig å registrere og dokumentere alt vi gjør i denne tiden i transparent classroom.

Her holder oversikt over hvilke barn som har størst nytte av små grupper, og hvem som trives både i store og små grupper. Når barn finner sammen og fordyper seg i et tema, noterer jeg dette i ukeplanen (og i transparent classroom) – slik at de får rom og tid til å utforske videre.

Bevegelse, kunst og uttrykk

Barna får ukentlig også tilbud om:

  • Kunst og musikkpresentasjoner hver uke, disse knytter jeg ofte til kosmiske temaer. Vi synger da for eksempel selvlaget sanger på engelsk om de tidlige menneskene.
  • Yoga, aking, ski og jogging som del av det kroppslige og sanselige arbeidet, avhengig av årstid og værforholdene.
  • Skrivetid hver mandag ettermiddag – med fokus på tekstskaping, fri skriving og presentasjoner som stimulerer kreativitet og fortellerglede.
  • Fortellerstund en gang i uken der vi øver oss på skuespill, drama og å fortelle på en levende måte.

Repetisjon og løft – sammen og individuelt

Noen barn trenger repetisjon for å virkelig få grep om grunnleggende ferdigheter. Vi har derfor løftegrupper – små, målrettede grupper med fast rytme, som fokuserer på akkurat det som trengs. Disse er innebygget i ukeplanen, og justeres etter barnas utvikling og behov.

Faste holdepunkter i uken

Forutsigbarhet og trygghet er viktig – både for barna og de voksne. Derfor har vi faste tider som gir rytme til uken:

  • Mandag morgen (15 min): Dydenes eske – en samling hvor vi introduserer ukens etiske eller sosiale fokus, vi snakker om Harmoni & Høflighet, deler hvorfor vi er takknemlige, hva vi gleder oss til denne uken, og barna gir små anerkjennelser til hverandrer i form av små lapper (XY, viste hjelpsomhet da han vasket bordene sammen med meg på fredag etter spising)
  • Mandag ettermiddag: Skrivetid med fokus på språk og tekstskaping
  • Tirsdag og onsdag morgen: Elevsamtaler – individuelle møter som skaper retning og motivasjon (ca 5-7 min per barn). Min kollega presenterer mens jeg har elevsamtaler og vice versa.
  • Torsdag ettermiddag: uteskole
  • Fredag formiddag: Yoga (ca 20 min frivillig)
  • Fredag ettermiddag: Klassekonferanse (ca 20 min) – en felles samling for refleksjon, beslutninger og tilbakemeldinger

Elevsamtaler – veien til eierskap

Elevsamtalene er kanskje det viktigste verktøyet jeg har når det gjelder planlegging av uken. Noen elever trenger vi å snakke med flere ganger i uken, mens andre holder det med samtaler annenhver uke (de ville nok rullet med øynene hvis vi skulle sjekke hver dag om de vet hva de skal jobbe med). Andre igjen har stor nytte av en kort planleggingssamtale hver morgen. Disse samtalene planlegger jeg inn i ukeplanen, og barna skriver ned de viktigste avtalene med de voksne i loggboken sin.

I elevsamtalene skal barna oppleve trygghet til å si hva de egentlig mener – om temaer de har blitt introdusert til føltes spennende eller ikke, og hva som vekker nysgjerrighet eller motstand. Her er det rom for å dele ønsker, utfordringer og interesser. Jeg noterer det de deler, og bruker det aktivt når jeg planlegger deres individuelle uke. For at også kollega min er up to date (eller jeg) skriver vi opp det barna fortalte i elevsamtalene i en digital logg.

Synlige forventninger

I klasserommet vårt har vi tydelige lister, som hjelper barna å forstå hva som forventes i deres alder og nivå:

  • Dette burde du ha erfaring med før du går opp i gruppe 2
  • Dette burde du vite som “stammens eldste”
  • Dette er oppgavene som skal gjøres for at klasserommet er rent og pent.

Barna bruker disse aktivt, og minner også hverandre på hva som er viktig. Det gir eierskap og hjelper dem med å planlegge selv.

Going outs og uteskole

Minst én gang i uken drar en liten gruppe barn på going out, og én fast dag i uken har vi uteskole for hele gruppen. Vi planlegger disse turene sammen – både barn og voksne. I klassekonferansen på fredager bestemmer vi turmål, og hvilke barn som hjelper til med forberedelsene.

Bruk ukeplanen din som et levende dokument

Ukeplanen min er aldri statisk. Den er et levende dokument, justert etter barnas behov, samtaler, spontan utforsking, og hva vi observerer i rommet. Den hjelper meg å balansere:

  • Faglig progresjon og indre motivasjon
  • Individ og fellesskap
  • Planlegging og spontanitet
  • Frihet og ansvar

Som montessoripedagog planlegger du ikke bare én uke. Du planlegger med årstidene, barnets utviklingstrinn og progresjon i fagene i tankene. Du må alltid holde øye med helheten, samtidig som du ser hvert enkelt barns neste lille skritt.

Og husk - Montessoriarbeid handler ikke bare om metode, det handler om små mennesker og deres utvikling. Ukeplanleggingen hjelper meg å strukturere denne utviklingen, med blikk for både helheten og det unike i hvert enkelt barn. Dette høres kanskje litt overveldende ut, men med tiden får du som voksen et godt og tydelig bilde av hvert barn og planleggingen går helt naturlig av seg selv. Begynn med de ukentlige elevsamtalene og ta utgangspunkt i barnets interesse, så kommer resten av seg selv. Under nedlastinger kan se min ukeplan som kan gi deg en første orientering i hvordan du kan planlegge uken til gruppen din. Og det viktigste vi gjør er å være nær barna, lytte, veilede og gi dem rom til å vokse.