Så var det den ryddingen, da

Redskaper kan henge lett tilgjengelig for barna

En av de mest frustrerende utfordringene som stadig fører til konflikter i vår familie er dette med rydding. Spesielt på barnerommet. Man skulle jo tro at mine veloppdragne Montessoribarn med sine velkjente, iboende tendenser til å skape orden kunne gjøre en bedre jobb?! Når det er spredt leker i hvert eneste hjørne, rot med fargeblyanter i stua, klær som er kastet rundt, vått sportsutstyr i gangen og glitterperler i hver eneste krik og krok, vil man bare rive seg i håret og skrike! Hvor er egentlig disse sensitive periodene når man trenger dem?

KAOS: Ja, også Montessoribarn kan skape kaos! F og M deler soverom og er ansvarlige for å holde rommet rent. De trenger imidlertid vår hjelp, og vi må stille med tålmodighet og støtte.

Montessori gjør oss ikke perfekte

Selv om vi voksne organiserer ting pent og pyntelig i kurver og esker på hylla, er ikke dette et aspekt ved Montessori som gjør barn og voksne til perfekte ryddeguder.

Barn er forskjellige…

Mine to eldste er veldig forskjellige både når det kommer til rydding av barnerommet og den generelle ryddingen av ting de har brukt. Ikke misforstå meg - de er rotekopper begge to, men mens min syvåring kan plutselig få ryddeanfall og kan rope gledestrålende «nå går jeg rundt i hele huset og leter etter alle ting som jeg har mistet», begynner fireåringen å gråte i bakgrunnen, og hulker at hun «vil ikke rydde».

På vår ukentlige lørdagsmorgenrydding er F begeistret med mens M jobber iherdig med å rote til det vi nettopp har ryddet. Det barn lærer i Montessori fra starten av er at rydding er en meningsfull aktivitet: Gjennom hverdagsøvelser øver vi på de forskjellige ferdighetene som å koste, vaske, tørke støv, brette, polere, osv. Vi øver å ta vare på og vedlikeholde materiell, vi steller planter, og vi behandler våre og andres personlige gjenstander med respekt. Det å vise omsorg for miljøet praktiseres gjennom såkalte hverdagsøvelser og Harmoni-og Høflighetsøvelser i barnehagen og på skolen. Det er et fokus vi legger veldig mye vekt på, og dette krever innsats og arbeid av både voksne og barn.

Det barn lærer i Montessori fra starten av er at rydding er en meningsfull aktivitet

Vi mennesker liker å ha det fint og ryddig rundt oss. Et ryddig rom gir et ryddig sinn, og et ryddig sinn trenger vi for å tenke klart. Vi ser ting mer «tydelig», vi har oversikt som gjør at vi kan orientere oss, og vi konsentrerer oss bedre. Det gjør oss rett og slett fornøyde og lykkelige.

ENESTE KOSEDYR: Gåsa foretrekker å være Ms eneste kosedyr. På den måten trenger hun ikke dele oppmerksomheten med andre pelskledde skapninger.

Jeg lurer på om Steinalderforeldrene også kranglet med barna sine om all sanden de brakte med seg i hula etter lekingen? Med hva slags ting rotet disse barna egentlig? Steiner?

Ytre orden er spesielt avgjørende for alle barn mellom 0-6, Steinalderbarn inkludert, vil jeg tørre å påstå. For barn i den alderen absorberer inntrykk fra omgivelsene direkte inn i hjernens struktur. Det gir altså egentlig mening for dem å rydde rommet sitt – eller hula. Den sensitive perioden for orden som barn i denne alderen befinner seg i er et hjelpemiddel for oss foreldre i våre ambisjoner om å hjelpe barnet med å etablere gode ordensvaner. Den gode saken er altså: Vi har naturen med på laget!

Av og til dukker M sin sensitive periode for orden opp: Mange morgener sorterer hun tannkremtubene og tannbørstene i rekkefølge etter alder. Hennes tannkrem får en hårspenne på slik at hun kan finne den fram veldig fort. Smart, eller hva?

Men hvordan starte? Når er et barn gammelt nok til å hjelpe til?

Svaret: Så snart det kan gå og har hendene fri. Fra omtrent 1,5 år kan barn bidra litt til husarbeidet. Dette er en grunnleggende erfaring som alle barn trenger og som vil følge dem gjennom hele livet: Jeg prøver. Jeg kan. Jeg kan påvirke noe selv. Det er motiverende når deres innsats også blir sett - ‘Se hvor fint det ser ut nå.’ ‘Du er en flott hjelper!’

M hjelper pappa med å rydde i stua. Her er hun to år gammel.

Barns selvfølelse styrker seg når de føler at de har en viktig rolle i familien. Det er et faktum at barn i de første leveårene har et positivt forhold til det vi voksne kaller for arbeid. Vi oppmuntrer det lille barnet med oppryddingssanger og rim. De gleder seg over å være aktive og skapende i vår nærhet, og de er villige til å hjelpe med å rette opp feil. Det er absolutt ikke slik at barn bare ønsker å bli betjent!

Men det å utvikle en ferdighet eller kompetanse skjer ikke gjennom ord. Vi må vise barna. Vi kan bruke dans som et eksempel: Ingen lærer å danse gjennom lange og omfattende forklaringer. Vi trenger noen som viser oss hvordan det gjøres samtidig som de holder oss hånden og danser med oss. Personen som vil lære oss å danse må ha humor og tålmodighet. Vedkommende bør verken himle med øynene eller klage konstant over at vi tråkker på føttene deres. Konsekvensen av dette blir at vår lyst til å danse raskt forsvinner. Danseinstruktøren må vise oss med ord, bevegelser og kroppsspråk at det gleder han å lære oss å danse, og må la oss tro at han tror på våre (ennå) latente danseferdigheter. Og det er ikke gjort med en enkelt danseøkt. Den som vil lære tango må øve. Igjen og igjen. Å se og delta er den beste måten for barn å utvikle egne ferdigheter og lære nye ting. Dette gjelder også for rydding.

«Mitt skolebarn vil ikke rydde rommet sitt»

Foreldre spiller en avgjørende rolle som rollemodeller i denne sammenhengen. Når vi selv deltar, ser barnet hvordan husarbeid kan gjøres på en riktig, effektiv og gledesbringende måte. Vi må derfor selv vise en positiv holdning til disse daglige øvelsene og formidle at det å holde hjemmet vårt i orden ikke er noe som skal gjøres med motvilje. Vi må kommunisere at å holde orden ikke bare er foreldrenes ansvar. Barn speiler nøyaktig det vi viser dem. For å utvikle en positiv holdning til deres plikter, er det bare én løsning: Bryt ut av rutinen, vis barna arbeid de kan gjøre, ha tillit til dem, og jobb med å være et godt forbilde for dem.

Selv om baby N ikke er med på lørdagsmorgenvask som F her, er det viktig å skape ryddige omgivelser for henne allerede nå, og være gode forbilder.

N har noen enkle, fine gripeleker og bjeller på hylla si. Nederst er det pleieprodukter. Ting som ser ikke så veldig vakre ut, som f.eks. kremtuber, gjemmer vi i en pynteeske.

Vi kan snakke med barna om at det å rydde etter seg er en fin måte å vise respekt for andre. Om vi er på skolen eller hjemme, på steder der flere mennesker bor sammen på et begrenset område, er vi nødt til å ta hensyn til hverandre og ikke kreve mer plass for oss selv enn nødvendig. Vi deler på plassen, på ressurser og på ting.

Vi gjør barnet bevisst på hvor tingene vi bruker i hverdagen kommer fra, på arbeidet andre mennesker har lagt ned for å lage de, og hva slags naturmaterialer som har gått med for å lage tingene. Vi kan takke folk som har laget tingene som forenkler hverdagen vår. Hvorfor? Igjen, for å dyrke respekt og ydmykhet, og for å forhindre barnet i å ødelegge tingene ved at barnet ser meningen i tingene.

Noen regler/orienteringspunkter hjelper

Ordet “regel” kan i noen sammenhenger ha en negativ klang. Det kan være bedre å snakke med barna om rutiner som hjelper oss med å ha det fint rundt oss. Når vi skal diskutere temaet rydding, er det best å gjøre det utenfor de hektiske øyeblikkene i hverdagen, men heller når barnet er oppmerksomt og kan delta i samtalen vår. Det er ikke lurt å ta det opp plutselig (“rommet ditt ser forresten ut som en grisebinge, du må rydde i ettermiddag”), når barnet akkurat åpner øynene om morgen, eller når det har det travelt.

Det gir mening å diskutere en regel uten at det er en spesifikk anledning til det. For eksempel, hvis “Astrid” kvelden før har slengt alle de strøkne og brettede klærne fra skapet sitt ned på gulvet bare fordi hun ikke kunne finne den røde kjolen sin med de blå prikkene, unngår vi å gjøre dette til en stor sak der og da. Vi observerer situasjonen og tar opp emnet på en nøytral måte en annen gang, uten å peke direkte på “Astrids” “feiltrinn”.

M og F sitt klesskap. Med en slik åpen løsning er det stor fare for rot, men det positive med dette er jo at vi kan observere uorden og støv, og følgelig sortere, brette sammen klærne og tørke støv.

Kosedyrene til alle tre barna våre sover i en stor kurv i et hjørne på barnerommet. Det er ikke nødvendig å ha alle kosedyrene liggende rundt omkring samtidig. De kan komme tilbake fra ferie, og etter en stund si hadet og dra tilbake på ferie i boden…

En første “regel” kan for eksempel være å alltid rydde til samme tid – kanskje det passer best før middag eller leggetid? En gang i uken kan rommet ryddes grundig. På lørdagsmorgenene etter frokost er det storrengjøring hjemme hos oss. Alle må hjelpe til med å rydde sine personlige ting. Vi sjekker om vi må bytte på noen leker eller bøker, og vi må vaske og brette klær.

På skolen gjør vi det på samme måte. Når det er 25 barn i ett rom og alle jobber med sine ting kan det fort oppstå kaos. Da blir det nødvendig å rydde flere ganger om dagen. Dette er noe vi reflekterer med barna om, og det er viktig at vi voksne er konsekvente og nøye. Vi rydder opp arbeidsplassen vår umiddelbart etter arbeidsdagen og forlater den slik vi fant den. Selv små “uhell” eller lignende ryddes umiddelbart - uten klaging, enten fra barn eller voksne. Før lunsj og før skoleslutt gjør vi ordensoppgaver. Vi skrur på musikk, og alle er med. Barn som ikke følger med, blir ikke mast på, men får heller en presentasjon (igjen, i en nøytral setting) der vi nok en gang viser hvordan arbeidet utføres som om det er første gangen vi viser det. På fredager ryddes skuffene og garderoben rett etter at barnet kommer inn i klasserommet.

Det å bare ha noen få aktiviteter å holde på med samtidig og noen få leker og brettspill tilgjengelig hjelper barna med å beholde oversikten og gjør ryddingen effektiv. Alt har en fast plass. Det kan også hjelpe å ha «soner»; en sovesone, en sone der det er lov å bygge, og en sone for stille aktiviteter som tegning. Med våre tre barn og lite plass blir det helt umulig om alle tre har tusenvis av leker til disposisjon. Vi deler på plass og må forholde oss til de lekene vi har valgt ut i en periode. Vi har en rutine der vi roterer på leker med jevne mellomrom.

Lesekroken i dag og for noen år siden: Det eneste vi har veldig mye av er bøker.

Siden F begynte på skolen har vi blitt flinke til å bruke biblioteket istedenfor å kjøpe nye bøker hele tiden.

Ting som har noe til felles kan legges sammen i en kurv som er lett tilgjengelig for barna. Her har vi dyr (og et viskelær…?), ting som lager musikk, ting som kjører, og ting man kan bygge med…

En annen regel kan være å forbli konsekvent. Ingen forhandling, ingen overtalelse. I stedet for å forhandle eller å la oss overtale til å rydde på et annet tidspunkt sier vi tydelig og kjærlig: “Ja, jeg har hørt forslaget ditt. Likevel er det nå tid for å rydde opp.” Dette er viktig for barna. De opplever dermed at de kan stole på det de voksne sier. Dette gir dem trygghet. Klarhet gir dem retning. Og hva om barnet protesterer og skriker? Det kan skje. Det er ingen grunn til bekymring. Barn tester gjerne om en “regel” er vanntett eller ikke. Vi kan tåle litt rydde-opprør.

Mange foreldre er redde for å være for «strenge» og dermed miste barnas kjærlighet. Men denne frykten er ubegrunnet. Å være tydelig betyr å gi barnet en følelse av struktur og trygghet. Dette er noe annet enn å være streng. Å være streng ville være når en straff brukes som en trussel om konsekvenser, for eksempel: “Hvis du ikke rydder opp sengen din nå, blir det ingen godnattfortelling…”, eller om barnet blir anklaget: «Du har igjen satt de stinkende skoene dine i gangen! Klarer du ikke…. hvor mange ganger må jeg si…..du hører aldri etter…»

F sin seng: Klærne hennes passer perfekt i de to skuffene under sengen. Hun kan nå alle klærne selv, og kan rydde dem i skuffene etter de har blitt vasket. På veggen henger hennes vakreste tegninger og malerier.

Så snart det er klare strukturer for rydding som er diskutert og avtalt på forhånd med barna, blir arbeidet lettere. På skolen har hvert barn en klassejobb som gjøres hver dag og som øves på i noen uker. Dette kan overføres til hjemmet også. Barnet kan ta over en oppgave av gangen til den er etablert.

BOKHYLLE: Bøker oppbevarer vi på en slik hylle, i store kurver eller på vegghyller.

Det viktigste er at bøkene er lett tilgjengelig for barna og at de roteres. Bøker fra biblioteket kommer i en separat eske slik at det er lett å finne dem igjen når de skal returneres.

Hvordan kan jeg kommunisere med barnet mitt om rydding?

Det er ikke alltid så lett å finne de riktige ordene med barn. En bok som har hjulpet meg mye å forbedre min måte å kommunisere med barn er «Hvordan snakke så barn vil lytte & lytte så barn vil snakke» av Adele Faber og Elaine Mazlish.

M liker å få «brev» fra tingene som må ryddes. Hun samler dem i sin minnebok. Her et eksempel: Kjære M, vi ligger her rundt omkring og kjeder oss. Vi er også redde for at noen tråkker på oss. Det ville gjøre oss vondt! Vi vil helst være alle sammen i esken vår, på et trygt sted! Husk at vi liker å være sammen med ting som har samme farge! Tusen takk! Du er en hjelpsom venn! - Perlene.

Istedenfor å gi ordrer («…du må rydde rommet ditt nå med en gang!»), bruke sarkasme («…er dette klærne du skulle brette og sette i skapet ditt? Visste ikke at du drev med origami»), advarsler («…hvis du ikke vasker på rommet ditt kommer bakteriene til å gjøre deg syk») eller moralisering («…synes du at det er greit å leve i en grisebinge?»), kan du bruke noen av de følgende forslagene for å dyrke en respektfull, vennlig men også tydelig kommunikasjon mellom deg og barnet ditt. På tysk sier vi «Der Ton macht die Musik» noe som betyr omtrent at også måten du sier noe på spiller en viktig rolle. Tonen skal alltid være vennlig og kjærlig.

• Du kan beskrive det du ser eller problemet:
  • Et vått håndkle ligger på gulvet på baderommet
  • Melken står ikke i kjøleskapet
• Du kan gi informasjon.
  • Våte håndklær tørker best når man henger dem opp
  • Gulrotskrotter hører hjemme i matavfallet
  • Melken blir sur når den ikke står i kjøleskapet
  • Man tegner ikke på bordet. Man tegner på papir
  • Det ville vært til stor hjelp hvis klærne som ligger på gulvet ryddes bort
• Si det som er problemet med et ord.
  • Hans, håndkle!
  • Peder, gulrottskrottene!
  • Renata, melken!
  • Mette, bordet!
  • Oddbjørn, klærne!
• Fortell barnet hva du føler (på en vennlig måte).
  • Jeg skvetter når jeg tråkker med mine sokker på et vått håndkle
  • Jeg liker ikke at gulrotskrottene ligger på kjøkkenbenken
  • Jeg blir frustrert når melken er sur når jeg ønsker å drikke den
• Skriv en beskjed på en lapp.
  • «Kjære Hans, har du glemt stakkars meg, ditt håndkle? Jeg ligger fortsatt helt våt og sliten på gulvet. Jeg fryser. Hjelp!»

Kort oppsummert

• Reduser antall leker, klær, og ting for å skape mer oversikt og heller roter med jevne mellomrom
• La barnet hjelpe til fra en tidlig alder og gi det alderstilpassete oppgaver
• Vær med i ryddingen, vær en rollemodell, spre god stemning (med musikk, rim og oppryddningssanger for eksempel)
• Har gode rutiner, faste plasser for ting og faste ryddeøkter
• Ha en kjærlig, men tydelig måte å kommunisere på
• Snakk med barnet om rydding som en form for respekt, og om hvor tingene kommer fra og hvordan de er laget
• Anerkjenn barnets bidrag og ha et vennlig forhold til feil og uhell som skjer underveis

Jeg avslutter dette innlegget med et sitat fra min syvåring:

Jeg elsker å rydde, fordi man etterpå kan se hva man har fått til

---

Redskaper kan henge lett tilgjengelig for barna KAOS: Ja, også Montessoribarn kan skape kaos! F og M deler soverom og er ansvarlige for å holde rommet rent. De trenger imidlertid vår hjelp, og vi må stille med tålmodighet og støtte. ENESTE KOSEDYR: Gåsa foretrekker å være Ms eneste kosedyr. På den måten trenger hun ikke dele oppmerksomheten med andre pelskledde skapninger. Av og til dukker M sin sensitive periode for orden opp: Mange morgener sorterer hun tannkremtubene og tannbørstene i rekkefølge etter alder. Hennes tannkrem får en hårspenne på slik at hun kan finne den fram veldig fort. Smart, eller hva? M hjelper pappa med å rydde i stua. Her er hun to år gammel. Selv om baby N ikke er med på lørdagsmorgenvask som F her, er det viktig å skape ryddige omgivelser for henne allerede nå, og være gode forbilder. N har noen enkle, fine gripeleker og bjeller på hylla si. Nederst er det pleieprodukter. Ting som ser ikke så veldig vakre ut, som f.eks. kremtuber, gjemmer vi i en pynteeske. M og F sitt klesskap. Med en slik åpen løsning er det stor fare for rot, men det positive med dette er jo at vi kan observere uorden og støv, og følgelig sortere, brette sammen klærne og tørke støv. Kosedyrene til alle tre barna våre sover i en stor kurv i et hjørne på barnerommet. Det er ikke nødvendig å ha alle kosedyrene liggende rundt omkring samtidig. De kan komme tilbake fra ferie, og etter en stund si hadet og dra tilbake på ferie i boden… Lesekroken i dag og for noen år siden: Det eneste vi har veldig mye av er bøker. Siden F begynte på skolen har vi blitt flinke til å bruke biblioteket istedenfor å kjøpe nye bøker hele tiden. Ting som har noe til felles kan legges sammen i en kurv som er lett tilgjengelig for barna. Her har vi dyr (og et viskelær…?), ting som lager musikk, ting som kjører, og ting man kan bygge med… F sin seng: Klærne hennes passer perfekt i de to skuffene under sengen. Hun kan nå alle klærne selv, og kan rydde dem i skuffene etter de har blitt vasket. På veggen henger hennes vakreste tegninger og malerier. BOKHYLLE: Bøker oppbevarer vi på en slik hylle, i store kurver eller på vegghyller. Det viktigste er at bøkene er lett tilgjengelig for barna og at de roteres. Bøker fra biblioteket kommer i en separat eske slik at det er lett å finne dem igjen når de skal returneres. M liker å få «brev» fra tingene som må ryddes. Hun samler dem i sin minnebok. Her et eksempel: Kjære M, vi ligger her rundt omkring og kjeder oss. Vi er også redde for at noen tråkker på oss. Det ville gjøre oss vondt! Vi vil helst være alle sammen i esken vår, på et trygt sted! Husk at vi liker å være sammen med ting som har samme farge! Tusen takk! Du er en hjelpsom venn! - Perlene.