Barns behov for bevegelse: En Montessoritilnærming
For noen dager siden ble jeg oppringt av en fortvilet venninne i Tyskland. Hennes sønn som akkurat har begynt på skolen hadde allerede fått flere notater i lærerens meldingsbok! Og ikke nok med det – rektor hadde ringt henne opp for å diskutere sønnens avvikende oppførsel. Jeg spurte så min venninne om hva læreren og rektor mente med dårlig oppførsel. Visstnok hadde gutten problemer med å «sitte stille» og han pratet med de på nabopultene i timen. I tillegg hadde han svart de voksne på en respektløs måte, som da han sa til rektoren at «hvis hun kjefter på ham, så kan vel han også kjefte på henne…?». Det første som falt meg inn var at denne gutten, som nettopp hadde begynt på skolen, trengte tilrettelegging og hjelp med å orientere seg i de nye omgivelsene. Da jeg spurte hvilke tiltak skolen hadde tatt, skjønte hun ikke hva jeg mente (!). Når han ikke oppfører seg, må han ut av klasserommet, alene – og dette skjer tre ganger daglig! Mer om dette straks…
En annen situasjon opplevde jeg på min skoles åpne dag. Her snakket jeg med mor som ønsker en plass til barnet sitt på Montessoriskolen siden hun er begeistret for Montessorimetoden. Samtidig var moren bekymret over hvorvidt hennes barn ville kunne klare å håndtere så mye bevegelsesfrihet. Hun fryktet at det kunne mangle en tydelig «ramme» som ville hjelpe ham å roe seg siden han kan være «litt urolig».
I begge de to eksemplene blir det tydelig at vi voksne assosierer barnets behov for bevegelse og kommunikasjon med kontrolltap. Ja, for noen urokråker disse barna er… eller?
Barn kan ikke sitte stille på kommando
Selvfølgelig kan ikke barn holde seg stille på kommando. Det er unaturlig. Selvfølgelig finnes det noen situasjoner der barn må forsøke å holde seg i ro, som når man kjører bil eller når de lytter til en historie. Men mange foreldre (og dessverre også lærere) vet ikke at konstant bevegelse er normalt og naturlig for barn, og at barn utvikler seg gjennom disse bevegelsene.
Barn blir urolige når vi gjør alt for dem
Hva gjør barn urolige? Uro er ukontrollerte, ofte målløse bevegelser. Hvis jeg kunne, ville jeg svart læreren i det første eksempelet over med at det å fortelle et barn å være stille og sette seg ned ikke hjelper. Enda mindre hjelper det å sende barnet ut av klasserommet og dermed utestenge det fra fellesskapet! Barnet blir da straffet for å følge sine naturlige behov for bevegelse, som naturen har utstyrt det med. Naturen vet bedre og gjør ikke noe feil her, og vi bør heller spille på lag med naturen enn å motarbeide den.
Barns rastløshet skyldes ofte at vi ikke lar dem gjøre arbeid på egenhånd fordi vi som foreldre eller lærere selv er rastløse: Vi kan for eksempel slite med å forholde oss rolige til at barna sliter med å ta på seg sokker, sko eller andre klær, spesielt når vi har dårlig tid. Men barna ønsker å gjøre disse tingene selv, og det er frustrerende for dem når vi avbryter dem i sitt viktige arbeid. Vi drar på barnets sokker, tar på dem sko, trekker genseren over hodet. Det livlige barnet reagerer og sparker og viser dermed tegn på at noe plager det lille vesenet.
Men hvordan får vi barnet til å oppføre seg «rolig»?
Krev bare det av barnet ditt som det kan gi deg. Det betyr at du ber barnet ditt om noe på en måte som gjør at barnet selv vil gjøre det. Da vil barnet lett lære å gjøre lydighet til en vane, fordi det har lært det på en naturlig måte. Dette kan du gjøre:
- Vi voksne bør ta hensyn til barnets behov for bevegelse hjemme ved å sørge for at det kan bruke knuselige og delikate gjenstander fordi ved å la dem håndtere slike gjenstander er de nødt til å utføre presise og forsiktige bevegelser. For eksempel er det viktig at vi konsentrerer oss når vi bærer et brett med varme tekopper. Hvis vi gjør en feil og noe knuser, får vi direkte tilbakemelding på at vi må justere våre bevegelser.
- Vi kan fostre selvstendighet for eksempel gjennom å la barnet kle på seg selv.
- Tilby praktiske hverdagsøvelser som for eksempel brette klær, hagearbeid, matlaging,…
- Vær en god rollemodell når det gjelder bevegelse (og språk), dvs. beveg deg rolig gjennom huset, bruk selv innestemme, unngå å lage bråk selv,…
- Du kan la barnet vise hvordan man bruker ekte redskaper på en trygg måte (kniv, hammer, skrutrekker)
- La dem håndtere forskjellige typer gjenstander: store, små, tunge, lette, varme, kalde,….
- Tilby kreative aktiviteter som for eksempel modelleringsarbeid med plastelina, fimo eller leire, treskjæring, håndarbeid (strikking, hekling, sying)
- Tilbring mye tid ute med barnet og sørg for et variert utemiljø (forskjellige lekeplasser, skogen, hager, parker, sportsplass, fjellområder, strand,….
- Hjelp barn med å utvikle skriveferdigheter
Når det gjelder skolen generelt, bør ikke barn sitte stille og lytte hele dagen - dette er helt unaturlig for små barn! De bør heller involveres i skolehverdagen: holde klasserommet ryddig, feie, tørke støv og rengjøre – dette trengs også på den offentlige skolen! Da jeg jobbet på en offentlig skole innførte jeg for eksempel en te-stasjon i klasserommet der barna var ansvarlige for å holde stasjonen ren, vaske koppene, tørke av, og lage og servere te. Barna måtte dessuten kjøpe inn det som vi ble tomme for. Vi hadde faste jobber som for eksempel å vaske tavla, holde orden på klassebiblioteket, hjelp med å dele ut øvingsark, spisse blyantene, osv. I tillegg tilbød jeg bevegelse gjennom bevegelsesleker, dans og læringsstasjoner. Alle disse tiltakene hadde god effekt på barna.
Barn bør bli vist – også på skolen - hvordan de kan ta vare på seg selv gjennom å tålmodig vise dem hvordan de kan vaskee hendene eller ansiktet, hvordan de forbereder bordet før måltider, og så videre. De må rett og slett gis mange muligheter til å bevege seg, med målrettede og presise bevegelser. Muskelkoordinasjonen deres forbedres når vi forsiktig viser dem hvordan vi utfører disse handlingene med nøyaktighet.
Kort oppsummert
I det første eksemplet mener jeg at barnet ikke viser avvikende oppførsel, men faktisk helt naturlig oppførsel. Man kan imidlertid hjelpe barnet med å fungere bedre i skolen ved å tilby det målrettede aktiviteter som tilbyr mange forskjellige typer bevegelser. I det andre eksempelet kan vi forklare den bekymrede moren hvordan vi tilrettelegger for barna slik at de får brukt bevegelsene sine til meningsfulle aktiviteter, og dermed skape gode vaner for hvordan man kan fungere og lære i et rom sammen med mange andre mennesker.
Maria Montessori sa en gang i en av sine mange forelesninger: “Barnet som ble bedt om å sitte stille mens det hører på en lærer, befinner seg i den grusomste tilstanden av sinn og kropp når det gjelder læring. På samme måte har barnet det hvis livet hjemme er strengt organisert etter voksnes bekvemmelighet, uten kunnskap eller hensyn til barnets naturlige bevegelsesdrang.” Vi må derfor gi det fysisk aktive barnet mange muligheter til å følge denne trangen og veilede det i å utføre målrettede og meningsfulle bevegelser. I Montessori-barnehagen og -skolen tilbyr vi barnet daglige øvelser og spesielle materialer det kan jobbe med for å utøve koordinerte bevegelser. Men det er også mulig hjemme uten Montessori-materiell: La barnet kle seg selv, dekke bordet, og forfølge alle de hundrevis av aktivitetene som interesserer det og som ikke skader noen.
Husk at barnet ditt ivrig jobber med å utvikle seg selv gjennom bevegelse!
Kilder:
- Maria Montessori: Die neue Bewegungserziehung.
- Notater Montessoriutdanning