En julegave med mening
Tenk på hvordan ditt nærmiljø så ut for 500 år siden! Om du kunne reist tilbake i tid, ville du ikke funnet noen asfalterte veier, gatelys, elver lagt i rør eller biler. Om det var klarvær, ville du alltid kunne se Melkeveien som en hvit sky på nattehimmelen.
Og kanskje ville du kunne funnet noen spredte gårder her og der, hvis du hadde funnet frem til dem, vel å merke. For det kanskje mest oppsiktsvekkende ville nok vært all skogen du måtte navigert deg gjennom. Og skogen ville ikke vært slik du kanskje tenker på skoger i dag – altså en rekke like høye trær av samme sort, med jevn avstand, og en brun skogbunn….
Sånn ville jeg ha startet en fortelling om skogen til barna i skolen. Fordi det er min jobb som Montessoripedagog å stimulere forestillingsevnen, vekke interesse, og å så frøene. Å skape beundring for naturen, ulike økosystemer, det levende og ikke-levende. Jeg skal vise barnet sammenhenger, hvordan alt på den vakre planeten vår, vårt hjem, er avhengig av hverandre. Hvordan et økosystem i balanse fungerer og all den skjønnheten som ligger gjemt for våre øyne. Gjennom montessoriutdanning ble jeg også bevisst på at jeg, som menneske, har en oppgave til: Jeg skal ikke bare fortelle om verden, jeg skal forvalte den, ta vare på den og beskytte den.
For barna trenger ikke bare å vite om hvor vakker og vidunderlig vår planet er, de trenger også å vite hvordan de kan ta over jobben med å passe på den.
Men skogen du går på tur med familien i helgen, det er med stor sannsynlighet ikke “ekte” skog. Så å si all skogen i ditt nærmiljø er nemlig veldig ung. Den originale skogen, med trær av varierende alder, der døde trær blir liggende, der dyrene har mangfoldige gjemmesteder og insektene florerer, har blitt hogd ned, og nye trær har blitt plantet. Når disse trærne blir om lag 80 år gamle blir de hogd ned igjen. Falne trær fjernes. Og sånn fortsetter det.
For vi trenger jo trevirke til å bygge hus. Og vi trenger plass til bilene våre, brede og storslåtte veier, kjøpesentre, hytter og hus. Og skal vi legge en ny kabel i bakken må skogen vekk. Menneskets teknologiske utvikling de siste 200 årene har vært totalt forvandlende for hvordan vi lever våre liv i dag, og dette har brakt med seg masse positivt for deg og meg. Men det økonomiske systemet vårt, som baserer seg på at det alltid skal være vekst, forutsetter at naturen er en uuttømmelig ressurs som alltid vil måtte vike for våre behov.
Konsekvensen er at naturen rundt oss forsvinner. Skogen forsvinner. Dyrene, insektene, fuglene og soppen som lever i skogen forsvinner. Flere arter er fullstendig avhengige av skogens økosystem. Eiketreet, for eksempel, er et økosystem i seg selv. Og når eika blir gammel nok kan det oppstå hulrom der flere arter lever i sitt eget lille kosmos. Og når eika er død fortsetter den å gi. Den blir en yndet vekstplass for en rekke sopper som over tid bryter den ned slik at alle næringsstoffene treet har hentet fra sollys og bakken kan tilbakeføres til skogbunnen og gi opphav til nytt liv.
Men få trær får oppleve muligheten til å bli så gamle. For artene som ellers ville ha levd der får aldri muligheten. Og selv om det kanskje føles ubetydelig om du bygger bare èn hytte til, eller om du fjerner det ene treet som tar kveldssola, kjøper biff fra storfe som er matet med kraftfor fra Amazonas, eller støtter utvidelse av veien du alltid står og stamper i, er summen av disse tingene brutal for jordas økosystemer.
For 80% av jordens skog er direkte påvirket av menneskelig aktivitet. Og ikke nok med det: Vi er midt i en klimakrise drevet av menneskelige klimagassutslipp, og skogen spiller en sentral rolle i å binde atmosfærisk CO2. Forskning har vist at totalmengden karbon lagret i verdens skoger kan økes med opptil 472 gigatonn. Til sammenlikning slapp menneskeheten ut 37 gigatonn CO2 i fjor.
Og selv om en del av skogens potensiale ligger i å tilbakeføre nedbygde områder til å bli skogområder, er det aller største potensialet i det å la skogen være. For gammel skog, med sin tilhørende skogbunn med dødt trevirke og unike sopparter, har en svært god evne til å binde CO2. Og selv om effekten er størst i tropene, gjelder dette også for skogen i Norge. Bonusen, som nevnt tidligere, er at vi danner og opprettholder økosystemene til dyr, sopp og insekter, som er essensielle for menneskeheten. For naturen og skogen er ikke en uuttømmelig ressurs. Naturen og skogen utgjør vårt livsgrunnlag – og enda viktigere – livsgrunnlag til våre barn.
Det du kan gjøre: Gi symbolske gaver!
Vi nærmer oss jul, og hver av oss kommer til å bruke over 13.000 kroner i snitt på julegaver. Gaver som bidrar til nedbygging av skog og utmark, og som bidrar til klimagassutslipp. Kanskje vi kan tenke mer på nettopp skogen, og i stedet for å gi disse materielle gavene, gi noe som gir mening.
Vi kan heller gi symbolske gaver; gaver med formålet å redde skogen. Jeg vil derfor oppfordre dere som leser til å støtte foreninger som Naturvernforbundet, WWF og Regnskogfondet. Hos Regnskogfondet kan man f.eks. kjøpe enkle gaver med lavt klimapåvirkning, som enkle trykk, der inntektene går til bevaring av regnskogen. Eller man kan velge å gi bort muligheten for andre til å bli fast giver. Sammen med gaven kan man gi et lite kort der man skriver noe om hvor viktig skogen er og takke mottakeren for at de også oftere tenker på naturen.
“Everything is connected to everything else, everything has to go somewhere, everything is always changing, nature knows best, there is no such thing as a free lodge and everything has limits” -Barry Commoner