Å ønske en baby velkommen
“En skjelvende stemme høres på Jorden. Den hadde aldri blitt hørt tidligere. Den kom fra en strupe som aldri hadde gitt lyd fra seg.» Maria Montessori i Barndommens gåte.
Dette blogginnlegget handler om babyer frem til de er 8 uker gamle.
Da jeg fant ut at jeg var gravid med baby Nr. 3 var det veldig mye som skjedde inni meg. Jeg ble overveldet av følelser som glede, spenning og ja, litt bekymring. Hvordan ville det være å starte helt på nytt en gang til etter så mange år? En runde til med morgenkvalme, såre brystvorter, bleieskift, søvnløse netter, og barnehagesøknad. Jeg kunne huske tilbake til en samtale jeg hadde med mammaen til en av mine elever noen år tilbake. Hun også hadde tre barn, to eldre jenter på 10 og 12 og en liten gutt på 2. Hun fortalte at da hun hadde vært helt bevisst om at dette skulle være hennes siste baby, og at hun skulle storkose seg med ham og nyte hvert minutt.
Ja, denne samtalen dukket opp i hodet mitt, og jeg bestemte meg for at sånn skulle jeg også se på det. Jeg skulle feire svangerskapet mitt, storkose meg med babyen etterpå - og som et lite ekstra høydepunkt skulle jeg denne gangen også storkose meg med å bruke Montessori med min baby fra starten av, noe jeg ikke var så veldig flink til med de andre to. De startet med Montessori først da de begynte å gå.
Så jeg begynte mitt dypdykk ned i Montessori 0-3 måneder og utvikling av babyer i denne alderen. Nå var det tid for å bli en ordentlig Montessori-baby-ekspert!
Bøkene i bildet over har vært helt sentrale for å kunne skrive denne artikkelen😊:
- Maria Montessori: Barndommens gate. Norsk utgave 2009
- Simone Davies & Junifa Uzodike: The Montessori Baby. A parent’s guide to nurturing your child with love, respect and understanding. (jeg tok et onlinekurs med henne om hvordan man kan innrede et montessorihjem for noen år siden, og hun er bare en veldig hyggelig og søt dame, det er veldig gøy å høre på henne)
- Paula Polk Lillard & Lynn Lillard Jessen: Montessori from the start. The child at home. From Birth to age three.
- Silvana Quattrocchi Montanaro: Understanding the human being. The importance of the first three years of life.
Å være bevisst på at babyen allerede har en sjel – og mye kunnskap!
Når babyen er født, så ser den ganske så hjelpeløs ut: Naken, uten mulighet til å spise vanlig mat, og uten evne til å forflytte seg. Den kan ikke overleve alene. Ni måneder har babyen levd i et perfekt forberedt miljø inni mammas livmor. Det eneste vi mødre bidrar til dette miljøet er å sørge for en god og balansert ernæring, hvile og bevegelse. Men i det øyeblikket vi holder vår lille i armene, kan vi allerede begynne å forberede miljøet for å støtte barnets utvikling og dekke dets behov på en best mulig måte.
Det viktigste å være bevisst på når man ønsker velkommen et barn – om det er den første eller femte i rekken – er at hvert barn er et underverk som innebærer en stor «hemmelighet» som ikke avsløres helt for oss før etter flere år. Når en baby kommer til verden er den mye mer enn bare en søt, liten menneskekropp. Naturen har allerede gitt den så mye kunnskap. Babyen vet for eksempel at den kommer til å bare drikke melk i en ganske lang periode, og den vet hvor den kan finne maten. Allerede før den blir født har den lagret masse ekstra jern fordi den har visst at melken ikke kommer til å være en pålitelig jernleverandør.
Babyen har nemlig noe boende inni seg - instinkter som man ikke kan observere under et mikroskopet, som en celle. Instinktet hjelper babyen for eksempel med å få tak i mammaen sin bryst. Og babyen vet enda mer. Den vet at den må sove når den er sliten. Den vet at den må gråte når den trenger nærhet og trøst.
Nei, den miniversjonen av en homo sapiens har ikke bare en søt liten kropp og et velfungerende instinkt når den kommer til verden, den har også et ganske spesielt tilbehør! Noe som er typisk «menneskelig», nemlig en individuell «byggeplan». Denne byggeplanen kjenner bare barnet selv, og med hjelp av denne byggeplanen skal den bygge opp sin personlighet, sine karaktertrekk og sine ferdigheter. Vi må være tålmodige fordi vår baby holder denne byggeplanen hemmelig for oss i en god stund. Til forskjell fra dyrene som viser egenskapene sine ganske direkte, kan barnets «byggeplan» være virkelig godt gjemt. En siriss kommer til å synge, mens en maur kommer til å jobbe ustanselig. Men kommer babyen til å like musikk eller bli til en skikkelig professor? Alt er mulig.
Vi mennesker blir født med evnen til å ta bevisste valg. Men til vi er klare til å ta gode, bevisste valg som gjør oss til velfungerende medlemmer av et sunt samfunn og lykkelige mennesker generelt, må vi ha gjort oss en del erfaringer, vi må ha lært ting, og vi må ha fått ekte hjelp og støtte for å kunne utvikle vårt potensial for å kunne være den beste versjonen av oss selv. Gir det mening?
Vi ønsker altså å gi vår baby den beste starten på livet som overhodet mulig. Allerede som nyfødt «absorberer» barnet, og det er som nevnt før et klokt og følsomt menneske med et velfungerende sanseapparat. Vi må forstå at barnet har et virkelig sjeleliv fra dets første åndedrag, og som konsekvens må vi behandle babyen som et menneske som skjønner ting og lærer fra dag en.
Hvordan kan vi lette overgangen fra livmor til den ytre verden?
Maria Montessori beskrev de første 6-8 ukene etter fødselen som en «symbiosefase». Symbiose betyr samliv som gagner begge parter. Forholdet mellom mor og den nyfødte gir nemlig fordeler for begge: Når babyen drikker melken får den den perfekte næringen, og ammingen hjelper med å trekke livmoren tilbake til sin vanlige størrelse. Montessori beskriver omgivelsene babyen blir født i som en «fremmed» verden, og fødselen som livets vanskeligste tilpasning. Prinsippet om Montessori fra fødselen av betyr å fjerne hindringer som står i veien for den naturlige utviklingen til den nyfødte. Det betyr å tillate barn å regulere, konsentrere og utvikle seg selv fra øyeblikket de blir født.
Hvordan kan vi forberede miljøet hjemme?
I symbiosefasen skjer det en viktig overgang fra livet i magen til mamma til livet utenfor mamma sin kropp. Plutselig er det kaldere, mer bråkete, lysere. Barnet har også behovet for stillhet og dempet belysning. Hvis det er flere barn i familien, er det kanskje ikke så lett å få det rolig i huset, men samtidig lærer babyen mye om søsknene sine og tilpasser seg familiens rutiner. I de første dagene kan det hjelpe babyen å ha det litt varmere i huset. Mens sanseorganene er aktive, og barnet straks er følsomt for lys, lyder og berøring, så har det ikke stor bevegelsesevne. Babyen kan altså ikke flykte, og vi må være oppmerksomme på signalene den gir oss.
Vi kan unngå eller begrense besøk i de første dagene og gjemme oss som pattedyr gjør det, i vår hule, for å lære å kjenne babyen vår i fred og ro. Vi skal bremse ned, etablere en forbindelse med den lille, bygge en relasjon, lære hva den prøver å si oss, og ta vare på den.
Pattedyrene har (…) ikke oversett den følsomme og vanskelige perioden med tilpasning som møter deres nyfødte. (…) Katten gjemmer sine nyfødte unger på et mørkt, avsidesliggende sted, og aksepterer ikke at noen andre får se dem. Men etter en tid kommer de ut og følger henne åpent. (…) Bisonoksen kan holde seg unna flokken sin i flere uker, alene med kalven sin som den passer med stor ømhet. (…) Alle hunndyr som har fått unger, passer på dem med stor sjalusi og angriper alle som nærmer seg dem. Disse instinktene kan bli svakere – eller forsvinne hos tamme dyr.
Hva slags «utstyr» trenger jeg for babyen min?
Den gode nyheten er at babyen ikke trenger mange ting som koster penger. Først og fremst trenger den kjærlighet, omsorg, tålmodighet, varme og mat. Det er imidlertid noen få ting som vi kan få tak i som hjelper babyen å tilpasse seg de nye omgivelsene sine og som stimulerer sanseapparatet.
Babyen trenger selvfølgelig ikke møbler eller en hylle fullt av aktiviteter allerede i de første ukene. Imidlertid gir det mening å sette opp forskjellige områder i huset eller leiligheten: et sovested, et bevegelsesområde, et område for amming og et område for stell. Dette hjelper babyens orientering. Babyen kan allerede sove på en madrass på gulvet, men vi har valgt å la den sove hos oss i sengen foreløpig. Vi har en liten madrass ved siden av sengen vår som babyen kan flytte over til når det føles riktig. I Montessori sover nyfødte også i en såkalt cestina, en liten fleksibel sove- og bærekurv.
N sitt bevegelsesområde: Ved siden av gulvsengen har vi montert et speil på veggen. Det er også en liten vifteovn ved siden av bevegelsesområdet som gjør det varmt og koselig. I kurven langs veggen har vi stelleprodukter og bleier. Vi bytter bleier i bevegelsesområdet av plasshensyn, men legger først ut en annen matte slik at babyen forstår at det nå er tid for bleieskift. På pinnveggen henger noen tegninger fra storesøstrene til N.
Disse omgivelsene gir babyen tilstrekkelig plass til å ligge og være aktiv. Selv som nyfødt kan den bevege kroppen sin over korte avstander. Når babyen ligger på ryggen, kan en opphengt uro hjelpe den med å trene blikkfiksering og følge bevegelsene med øynene. Uroen skal henge omtrent 30 cm over hodet til babyen fordi den kan bare se så langt (akkurat samme avstand som mellom mors bryst og ansikt – neppe tilfeldig, eller hva? Naturen er fantastisk…).
En tynn, vattert pute kalt “topponcino” er populært blant mange foreldre. Topponcinoen betyr liten madrass, og den kan brukes fra fødselen av og i de første månedene for å lette overgangen for babyen. Det er litt bredere og lengre enn babyen og er laget av naturfiber. Babyen kan holdes i den eller legges på den. Topponcinoen kan bli et orienteringspunkt for babyen og tilbyr et mykt beskyttelseslag. Babyen finner trygghet i puten og en kjent lukt (sin egen og den til foreldrene og søsken). Puten hindrer overstimulering under kontakt med familiemedlemmer og venner, og hvis du ved flytting av babyen fra f.eks. arm til seng uten å ta den ut av topponcinoen kan det hjelpe med å hindre «skrekkrefleksen» (Mororefleksen). Du kan lage en topponcino relativt enkelt selv hvis du har en symaskin tilgjengelig. Du kan lese om hvordan du kan lage en topponcino helt selv her på bloggen.
Hvordan kan vi støtte babyens sanser (taktile, akustiske og visuelle) fra fødselen av?
Den nyfødte har mange erfaringer fra livet i livmoren. Vi kan tilby vår baby opplevelser og erfaringer som han/hun kjenner igjen for å hjelpe ham å orientere seg i den nye verden og stimulere evnene sine.
Vi kan…
- la babyens hender være så frie som mulig, da de vil bevege seg mot munnen, akkurat som i livmoren.
- snakke kjærlig og respektfullt med babyen
- spørre babyen om tillatelse til å holde den selv om den ikke kan svare for seg ennå
- takke babyen for at den tilbringer tid med oss
- bruke forsiktige, langsomme berøringer, fordi babyen er følsom
- senke tempoet for å la babyen lære de nye rutinene som bleieskift, bading og påkledning
- sørge for myke klær uten harde åpninger som må trekkes over babyens hode
- la babyen tilbringe noe tid uten bleie
- sy en topponcino som kan være et orienteringspunkt for babyen
- ha en bevegelsesmatte/madrass/futon som brukes under babyens våkne perioder. En bevegelsesmatte er en tynn madrass der babyen ligger. Den bør være stor nok til at babyen kan strekke lemmer i alle retninger - gi babyen en forsiktig massasje. Dette kan være beroligende og bidra til å bygge en forbindelse
- legge babyen på magen til mor, slik at den kan høre våre hjerteslag og fordøyelseslyder igjen
- spille rolig musikk (min baby elsker Mark Knopfler) og synge for babyen
- holde babyen nær oss slik at den kan se på ansiktet vårt. Ansikter er fascinerende for babyer. En nyfødt kan se skarpt på en avstand på omtrent 30 centimeter.
- langsomt bevege en hånd mellom en lyskilde og babyen, og babyen vil observere dette i lang tid før den snur blikket og viser at den har fått nok
- tilby visuelle opplevelser gjennom uroer. De bør være lette og bevege seg selv ved milde luftstrømmer i rommet. Det finnes veldig vakre Montessori-uroer som jeg vil skrive mer om i en separat bloggpost.
Hvordan kan vi tilpasse oss til babyen?
Vi kan …
- observere babyen og dens «rytme»
- lære å mate vår baby på den måten vi tror er best
- støtte barnet i overgang til soving
- skape fine badeopplevelser
- la være å bruke smarttelefoner når vi er sammen med babyen
- sørge for hudkontakt med alle familiemedlemmer (dette virker beroligende, fremmer tilknyttingen, regulerer hjertefrekvens, pust og kroppstemperatur, kan vekke interesse for å spise, og kan styrke immunforsvaret)
- skrive ned erfaringene til oss og til babyen i en minnebok eller dagbok
- gjøre ting så enkelt som mulig og for eksempel unngå eller begrense for mye besøk
