Hvorfor la barna tidlig lære å ta vare på egen kropp
Når barnet har en snørrete nese, kommer ofte vi voksne løpende med lommetørkleet, overrasker barnet med et lite «svuuups» og et morsomt «borte!». Vi tar på dem klær, vasker håret deres, grer tålmodig gjennom det morsomme rufsehåret på bakhodet om morgenen, og vi gjør det med kjærlighet og glede.
Vi er vant til å hjelpe barnet med å stelle kroppen fordi vi gjorde dette da barnet en gang var en hjelpeløs baby. Men nå som barnet er blitt større skal vi hjelpe det til å bli et selvstendig individ, og når det er i stand til å bevege seg fritt, stå på to bein og kunne kontrollere sine hender, kan den også stelle seg selv – med vår hjelp.
Maria Montessori var velig klar i sin mening om den voksne som «fikser» kroppen for barnet, istedenfor å la det hjelpe seg selv:
«Vi tjener barna. En servil handling overfor dem er ikke mindre skadelig enn en handling som søker å kvele deres nyttige, spontane bevegelser.
Vi betrakter barna som livløse dukker; vi vasker og mater dem slik man gjør med dukker.
Hvem skulle vel ikke forstå at det krever et langt mer tidkrevende, vanskelig og tålmodig arbeid å lære et barn å spise, vaske seg og kle på seg selv, enn å bare mate, vaske og kle det?»— Maria Montessori, The Discovery of the Child
Tenk etter: Hvordan ville du følt deg dersom noen stadig løp etter deg for å tørke nesen din?
Noen barn gjør motstand, andre gir bare opp. I Montessori-pedagogikken snakker vi mye om autonomi - barnets behov for å oppleve kontroll over egen kropp og egne handlinger. Når denne følelsen forsvinner, oppstår ofte motstand.
Når jeg prøver å se situasjonen fra hennes perspektiv, blir det litt lettere å forstå.
Så hvordan kan vi hjelpe barna å bli selvstendig når det gjelder å ta vare på egen kropp?
Først må man bli bevisst alle hindringene som står i veien for at barnet kan fikse ting på egenhånd: det kanskje en høy vask, kanskje klær som på en utilgjengelig hylle, en tannbørste som bare er synlig rett før leggetid, et speil som henger så høyt på veggen at barnet ikke kan seg selv, den altfor store stolen, den for trange buksen, osv. Og noen ganger er det kanskje vi voksne som er hindringen.
Sensitive perioder
Med N startet jeg mye tidligere med øvelser i kroppsstellet enn med mine to eldre. Montessori beskriver sensitive perioder – avgrensede tidsperioder i oppveksten der barnet er spesielt mottakelig for å lære bestemte ferdigheter. Når barnet fortsatt har lyst til å etterligne, delta og prøve selv, er det lettere å støtte selvstendighet i disse områdene.
Målet må ikke være å oppdra en liten voksen som kan alt. Målet vårt er å ha et tre år gammelt barn som har tillit til egne evner og som våger å utføre komplekse handlingsrekker selv, som f.eks. å kle på seg, og å vaske håret sitt alene.
Et treårig barn er fullt i stand til å - kle av og på seg selv - henge jakken på en kleshenger - sette skoene samlet i gangen - legge skitne klær i en skittentøyskurv, og - å legge lue og votter i en kurv som er ment for dette.
Det er mulig – man må bare tillate det og ha tålmodighet.
En serie om aktiviteter og øvelser for barnet
Det følgende blogginnlegget er det første i en serie av aktiviteter og øvelser som barnet kan øve på å ta vare på sin egen kropp.
Alle tingene barnet trenger, må være samlet i en liten kurv eller boks som er tilgjengelig for barnet. Den skal ligge på samme plass til enhver tid, slik at barnet kan finne den igjen når det leter etter den. Etter hver øvelse legges tingene tilbake på plassen sin.
Det er fint om barnet kan sitte, men det er ikke nødvendig. Det å sitte gir ro og gjør det lettere å fokusere fullt og helt på arbeidet.
Det er viktig å ikke kommentere eller forstyrre mens barnet holder på med arbeidet. Alt er øvelse, og hver gang barnet øver, perfeksjonerer det seg. Du som forbilde viser, gjennom analyserte og langsomme bevegelser, hvordan en aktivitet utføres, helt uten ord. Husk at barn er svært motiverte når det gjelder å ta vare på egen kropp.
Slik gir du presentasjonen: Å vaske hender
N elsker å vaske hendene. Det er det beste hun vet. Vaskebordet har vi ikke lenger, siden hun nå er stor nok til å nå den vanlige vasken ved hjelp av små krakker som står på kjøkkenet og badene.
Dersom man ønsker å tilrettelegge for et lite vaskebord hjemme, er det fint å ha en liten skål i barnets høyde og en liten kanne med vann i som passer i det lilles hånd. I tillegg kan man ha en liten tallerken med et stykke velduftende såpe, samt en ekstra beholder eller bøtte for skittent vann, der barnet kan tømme det brukte vannet med litt hjelp av deg. I en liten kurv eller ved et knak kan man ha noe å tørke hendene med (se f.eks. mitt innlegg om vaskebord.
Barn elsker generelt å helle vann fra én kanne til en annen. Vis barnet hvordan man holder kannen med begge hender og heller forsiktig. Hell vannet sakte i skålen. Eventuelt kan ermene brettes opp slik at de ikke blir våte.
Legg hendene ned i vannet, ta dem opp igjen og rist dem lett. Ta såpen, gni den mellom hendene, legg såpen tilbake, og gni hendene mot hverandre. Skyll hendene i vannet. Tørk hendene forsiktig.
Hell det skitne vannet i en mugge eller i avløpet. Tørk vasken. Legg alt tilbake på plass. Fyll deretter kannen med nytt vann, slik at den er klar til bruk for neste gang.
Nå er det barnets tur. Om det blir søl (det kommer til å bli masse søl), vis barnet hvordan det kan tørke det opp. Du trenger ikke å rose eller bekrefte når ting går bra, barnet gleder seg over egen mestring, og det er den beste belønningen. La barnet repetere øvelsen så ofte hun eller han vil.
Lykke til.
Kilder:
- Maria Montessori: Dr. Montessori’s Own Handbook, Band 4
- Paula Polk Lillard, Lynn Lillard Jessen: Montessori von Anfang an. Ein Praxishandbuch fuer die ersten drei Jahre des Kindes