Hvordan barn lærer å skrive med Montessorimetoden, og hvordan du som forelder kan støtte prosessen
Mange foreldre spør meg hvordan barn lærer å skrive og lese på Montessoriskolen. Dette bunner nok i en bekymring rundt hvordan individuell oppfølging kan være mulig når så mange barn samtidig skal følge sin indre byggeplan og lære seg disse viktige grunnferdighetene. I tillegg er det mange foreldre som lurer på hvordan barnet kan tilegne seg skriftspråket på en selvstendig måte. Jeg vil i dette innlegget svare på disse spørsmålene og bekymringene.
En stor styrke ved Montessoriskolen er at vi har aldersblandede klasser. Dette muliggjør at nybakte skolebarn kan være sammen med og jobbe tett med eldre barn som allerede kan skrive og lese. De yngre barna kan observere andre mennesker som skriver og leser, og får på denne måten mange anledninger til å imitere og lære av andre.
Barn som går i en Montessoribarnehage eller på en Montessoriskole lærer ikke en og en bokstav i en bestemt rekkefølge slik som på de offentlige skolene. I Montessoriskolen lærer barnet seg flere bokstaver samtidig fordi vi ønsker at barna skal bli kjent med alle bokstavene så raskt som mulig.
Montessoripedagoger skriver bevisst mye for hånd foran barna: Vi skriver mens vi holder presentasjoner, vi skriver små lapper, huskelister, dagsplanen på tavla, observasjoner, lapper til dydenes eske, osv. I et Montessoriklasserom er det et felles mål at ALLE lærer seg å skrive og lese så fort som mulig – alle hjelper med dette. Prinsippet vi følger er at kunnskapen og erfaringen vi allerede har ikke er vår eiendom, men deles med andre.
Selv om de nevnte prinsippene tilrettelegger for barnas læring, må det selvsagt oppfølging til. Vi Montessoripedagoger følger en plan: En god, individuell plan for hvert barn 😊
Vi skaper interesse gjennom fortellinger om språk
Men før jeg kommer til hvordan lese- og skriveopplæring konkret foregår: Hvorfor er det egentlig så viktig å kunne lese og skrive? Hvorfor ble skriftspråket funnet opp? Hvorfor finnes det forskjellige typer skrifttegn? Gjennom fortellinger inviterer vi skolebarna til å bli nysgjerrige på akkurat disse spørsmålene. Historien bak skrifttegnene er spennende for barn og gir et flott utgangspunkt for å skape interesse for språk generelt. Å skrive er ingenting annet enn å gjøre våre tanker eller følelser synlige for andre. Å lese betyr å “se” andres tanker uten å snakke med dem. Kan du skrive, kan du formidle dine tanker til mennesker du ikke en gang kjenner, og du kan uttrykke deg uten å snakke. Mennesker som levde for tusenvis av år snakker fortsatt med oss gjennom tegn de risset inn i stein. Hvis de ikke hadde gjort det ville vi vite en god del mindre enn om dem vi gjør i dag. Kan du lese, kan du forstå en andres tanker og følelser.
Hvordan fungerer konkret skrive- og leseopplæring på montessoriskolen?
Barn tilegner seg første skrive- og leseferdigheter gjennom lek og eksperimentering med lyder. Når barnet er sensibilisert for lydene gjennom en stor variasjon av lydleker, kan vi introdusere bokstavsymbolene for barnet. Du kan finne noen morsomme lydleker her.
I Montessori kommer skriving før lesing. Filosofien er at skriving forbereder barna på lesing. Barna blir først introdusert for enkeltbokstaver som representerer de tilhørende lydene, og disse lydene øves på gjennom lydleker. De utvikler forståelse for hvordan de uttalte lydene i språket vårt oversettes til symbolske tegn, altså bokstaver, når de skriver.
Sandpapirbokstaver er et genialt Montessorimateriell som blir brukt i barnehagen og på skolen. Med hjelp av dette materiellet forener vi bokstav og lyd. Det spesielle er at de gir barnet et taktilt inntrykk gjennom hånden (kjenne bokstavens form) i tillegg til akustiske (høre lyden) og visuelle inntrykk (se bokstavsymbolet).
Praktisk info: Du lurer kanskje på hvorfor bokstavene er i løkkeskrift? Dette er fordi hånden som skriver alltid sendes i riktig retning. Det er umulig å speilvende. Samtidig er løkkeskrift mer effektivt og skrivingen går fortere. Jeg opplever at mange barn på skolen storkoser seg med løkkeskrift. De synes bokstavene er vakre og de øver ivrig - til og med med pennesplitt. Å skrive løkkeskrift er dessuten en fin øvelse for tålmodighet og utholdenhet.
Allerede i 3-årsalderen begynner barn å vise interesse for bokstaver. Hvordan kan du som forelder legge merke til at barnet ditt er interessert i bokstaver?
Jeg la merket til at min datter viste interesse for skriftspråket da jeg leste for henne da hun var fire år gammel. Hun fulgte veldig nøye med og spurte ofte “Hvor leser du nå?” eller “Hvor er vi nå?”. Hun ville at jeg skulle peke i teksten hvor langt vi hadde kommet. Hun spurte også hva de forskjellige bokstavene heter, og hvordan hun kunne skrive for eksempel A eller E. Hun begynte å tegne bokstaver ganske tidlig, og begynte også med å finne på egne bokstaver. Hun fortalte også historier hun ville at jeg skulle skrive ned. Til slutt ville hun lage en bok, med tusen ord! Så tok hun fram det bevegelige alfabetet (som hun ennå ikke var blitt introdusert til) og fant på ord. Jeg hjalp henne med å sette sammen de ordene hun ville skrive. Hun var så ivrig at hun knapt kunne slutte å jobbe med boken sin. Hun var veldig stolt av arbeidet sitt, og tok boken med til barnehagen for å lese den til vennene sine.
Observasjon: For noen uker siden observerte jeg helt tilfeldigvis en bestemor med sitt barnebarn. Gutten snakket et slags fantasispråk - “rosa do posa, rosa do posa”. Barnet storkoste seg med dette, men bestemoren viste tydelig at hun heller ville ha en “ordentlig” samtale, og at han skulle ta av seg jakken. Men gutten var opptatt med rosa do posa, til bestemorens store frustrasjon. Til slutt sa hun at han måtte slutte å tulle og svare henne ordentlig. Det bestemoren ikke skjønte i det øyeblikket var at gutten lekte med språk og lyder. Gutten var helt tydelig i en sensitiv periode for språk. Istedenfor å be barnet om å snakke “ordentlig” kan vi heller gjøre barnet oppmerksom på språkmønstrene han hadde skapt helt selv. “Oi, rosa do posa? Du har funnet opp noe interessant, funker dette også med andre farger, mon tro? La oss prøve! Blå do på! JA! Rød do pød? Ja! Andre ord? Jakke? Jakke do pakke? En hel setning? Ta do pa av do pav jakke do pakke!” Vær med i leken! Barnet ditt inviterer deg med slike ordleker. Den nevnte gutten var klar til å lære seg noen bokstaver! Jeg ville har startet med d og p 😊
Et annet materiell vi bruker i barnehagen og på skolen er det bevegelige alfabetet. Når barnet er i stand til å koble noen bokstaver til lyder, blir det introdusert for det bevegelige alfabetet. Dette settet med tre- eller plastbokstaver gir barnet muligheten til å bryte ned ord i sine bestanddeler og dermed forstå hvordan et ord er satt sammen av disse komponentene.
Det spesielle med dette materiellet er at hånden ikke må være klar for å skrive. Arbeidet med det bevegelige alfabetet er barnas første skrivearbeid, og ikke arbeid med håndskrift. Mentalt sett er barna klare for å sette bokstavene sammen til ord når de er i barnehagen, men fysisk sett er de ikke helt modne, og hendene deres har ikke nok finmotorikk enda til å kunne forme alle bokstavene. Montessori skapte det bevegelige alfabetet for å hjelpe barna å begynne å skrive uten å streve med blyant og papir.
Barnet kan bygge lange og vanskelige ord uten å noen gang ha holdt en penn. Øvelsen med å komponere ord er bare en forberedelse til å skrive. Likevel er lesing og skriving inkludert i denne øvelsen. Men ekte skriving med hånden (spore bokstavene i alfabetet med en penn), er bare en utførende mekanisme. Det er løsrevet fra den intellektuelle innsatsen. Hånden må forberedes gjennom forskjellige typer øvelser for å kunne utføre dette skrivearbeidet (“The mind and the hand are prepared separately for the conquest of written language and follow different roads to the same goal.”). Dette skjer for eksempel gjennom arbeidet med sandpapirbokstaver og et annet materiell vi kaller for metallsjablongene.
Hva er med lesing?
Barnet lærer å lese som en (positiv) bivirkning av å arbeide med sandpapirbokstaver og det bevegelige alfabetet. Snart vil det begynne å sette sammen de kjente bokstavene til ord. Etter en stund vil det kunne lese korte setninger, deretter lengre setninger, og til slutt hele historier. Dette kan skje for noen barn i en alder av fire år, mens det for andre kan skje først når de er 7 eller 8 år. Noen barn lærer å lese tidlig, mens andre gjør det senere. Hvert barn er unikt. Det gir ingen mening å presse et barn som ikke viser interesse og heller vil fokusere på andre aktiviteter.
- Generelle tips:
- Skriv selv for hånd foran barnet ditt så ofte som mulig: Handlelister, avtaler i kalenderen på veggen, en middagsliste, huskelister, små, hemmelige lapper med hyggelige beskjeder til barnet ditt som du gjemmer i matboksen (for små barn kan det være symboler også; de kan tyde tegn som hjerter, stjernen, solen,… Dette er lesing!), navnelapper på bordet, ryddelapper, bursdagskort, osv.
- Forbered hånden til skriving gjennom håndarbeid, arbeid med plastelina, tegning av former, bruk av forskjellige typer pensler, passer, tegning etter mønster, osv.
- Som forberedelse til skriving kan du gi barnet ditt kvalitetspenner de kan bruke til å tegne former på papir. Vis dem hvordan de kan skyggelegge formene nøye med parallelle linjer.
- En liten tavle og kritt kan også være nyttig når barnet ditt prøver å skrive for første gang. Hvis du ønsker å lage de beskrevne materialene hjemme og lære hvordan du presenterer dem riktig for barnet ditt, kan du lese mer om her på bloggen snart. Ha det gøy!
Kilder:
- Dr. Montessori’s Own Handbook
- Maria Montessori: Formation of Man
Jeg har forresten skrevet flere andre innlegg om dette temaet:
Syv ideer som inviterer skolebarnet til skriving
Slik lager og presenterer du sandpapirbokstaver!
Hvordan kan du støtte ditt barns skriving
Å forberede et miljø som inspirerer barn til å skrive kreativt