The hand which writes - Hvordan kan du støtte ditt barns skriving?
I Montessori-pedagogikken snakker vi ofte om det magiske øyeblikket – det Maria Montessori kalte «den spontane skriveeksplosjonen». Selv om du sikkert skjønner tegninga, høres det kanskje for godt til å være sant ut…? Men, som mamma og montessoripedagog har jeg vært så heldig å se og oppleve det selv mange ganger - det er altså et reellt fenomen. At barna lærer seg å skrive på egenhånd er genialt, og det fungerer. For at det skal skje må barnets skrivelyst tennes, og det er noe vi voksne må tilrettelegge for. Men mer om det litt senere.
For før jeg gir dere noen Montessori-tips om hvordan du som forelder kan bidra til å vekke barnets naturlige interesse for bokstaver og skriving, synes jeg det er viktig å gi dere litt informasjon om hvor tidlig vi i Montessoripedagogikken faktisk starter med dette, og hvordan vi introduserer barna til bokstaver og skriving. Jeg vil også fortelle om viktigheten av å forberede hånden til skriving, som innebærer samspillet mellom det mentale og motoriske. Jeg mener at foreldre som vet noe om hvordan dette fungerer i barnehage og skole har bedre forutsetninger for å lykkes også på hjemmebane :-)
Her kan du lese mer om skolebarn og skriving
For Montessori er den gunstigste alderen for utviklingen av skriftspråket rundt 3,5–4 år. Barn i denne alderen er fullt i gang med sin naturlige språkutvikling - de er i den såkalte sensitive perioden for språk. I den sensitive perioden for språk oppstår barnets entusiasme for alfabetet, og barnet tilegner seg spontant den fonetiske analysen av lydene som danner ordet. Senere, rundt seks-syvårsalderen, har barnets naturlige interesse for slike fonetiske analyser dessverre forsvunnet. Dette er grunnen til at små barn gjør bedre og raskere fremskritt enn større barn. I stedet for å kjede seg og bli slitne, har de mindre barna en enorm arbeidsvilje - noe som (med riktig tilrettelegging) kan utarte seg som en “skriveeksplosjon”. I Montessoribarnehagen blir barna derfor introdusert til bokstaver allerede når de er 3,5-4 år.
Barnets hånd må forberedes til skriving
I barnehagen jobbes det også med å forberede hånden direkte og indirekte til skriving. Se for deg barna i en Montessoribarnehage som utforsker hverdagens små oppgaver – kanskje de vasker et speil, bretter et klede eller heller vann fra en liten mugge. Dette ser kanskje simpelt ut, men disse hverdagsøvelsene krever koordinasjon - øvelsene styrker barnets motoriske ferdigheter og forbereder faktisk hånden på å skrive uten at de selv vet det. Plastilina og leire er magiske verktøy i denne prosessen. Barn elsker å forme, klemme og rulle, og det de ikke er klar over er at dette hjelper dem å utvikle styrken og koordinasjonen som trengs for å holde en blyant.
Du som leser nå synes kanskje skriving er kjempeenkelt og du har glemt hvor vanskelig det faktisk var for deg da du først lærte deg å skrive. Jeg husker at jeg faktisk ikke larte å skille mellom b, d og p før jeg begynte i fjerdeklasse. For et barn er det nemlig mange komplekse interaksjoner som skal skje samtidig, med mange delferdigheter som skal skje samtidig. Litt som når du sykler hjem fra jobb og samtidig tenker på hva du skal lage til middag. For barnets hånd må kunne holde blyanten i et fast grep, men samtidig utføre myke bevegelser over papiret med riktig trykk. Denne kombinasjonen kaller vi i Montessori den “lette hånden” og den “faste hånden”. Vi tenker at jo mer vi kan få barna til å bruke fingrene til å gjøre forskjellgie bevegelser jo bedre. Dette inkluderer alle slags hverdagsøvelser - å vaske bordet, gre håret, pusse skoene, dele opp grønnsaker, skrelle et egg…
I tillegg til klassikeren – sandpapirbokstavene - finnes det en mengde andre materialer og presentasjoner som gjør det mulig for barn i barnehagen å tilegne seg skriving gjennom øvelser for den «lette hånden» og øvelser for den «faste hånden». Noen materialer tjener til indirekte forberedelse til skriving ved å fremme koordinasjonen av bevegelser (den lette hånden). For eksempel benytter vi oss av et materiell som heter det rosa tårnet. For at barnet skal klare å bygge dette må det ha kontroll over musklene som styrer fingrene. Andre øvelser inkluderer taktile brett som hjelper barna med å føle kontraster eller nyanser av temperatur eller grovhet. Disse øvelsene bidrar til å oppnå lette bevegelser på papiret, og hånden lærer å slappe av.
Øvelser for den faste hånden er de som trener et fast grep, for eksempel arbeid med sylinderblokkene eller metallsjablongene (se bildene under). Med de metallsjablongene øves barnets finmotorikk, og riktig bruk av fargeblyanter samt lette bevegelser på papiret læres. Vi jobber med parallelle streker, geometriske mønstre og finner interessante fargekombinasjoner.
På skolen blir barna introdusert til skriving på en naturlig måte: Vi bruker ikke konsepter som ‘ukas bokstav’, der barna introduseres til en og en bokstav og dermed lærer alfabetet. I Montessoripedagogikken lar vi barnet utforske flere bokstaver samtidig. Da slipper de barna som føler seg klare for det å vente til neste uke med å lære en ny bokstav. Dette er dessuten en tilnærming som likner mer på de tidlige menneskesamfunnene: Det første steget mot skriving er tegning. Deretter symboler. Når vi tolker symboler danner vi assosiasjoner.
Sandpapirbokstaver er papp- eller treplater hvor bokstavene er festet med sandpapir eller filt (jeg har laget en instruksjon for hvordan du kan lage dem helt på egenhånd). Barnet følger bokstavene med peke-og middelfingeren i skriveretningen. På denne måten fester den tilsvarende bevegelsen av arm og hånd seg, og de blir i stand til å gjenskape tegnene som øyet samtidig kan betrakte lenge. Slik blir skrifttegnet lagret i hukommelsen på tre måter: ved å se, høre lyden og berøre. Dette er en direkte forberedelse på skriving. Det er viktig å forstå at skriving ikke begynner med sandpapirbokstavene (først må hånden forberedes ordentlig - skriving starater på en måte før barna begynner å jobbe med bokstavene). Sandpapirbokstavene er uansett et viktig steg i prosessen.
Men også hjernen skal forberedes! Når barna er mellom 3-4 år blir de altså interessert i bokstaver. På våre hyller finnes det kurver og fine esker med spennende ting som tiltrekker småbarnas interesse på magisk vis (vi kaller disse kurvene for «objektbokser»). Og når barna får vist hva de kan gjøre med disse tingene, blir entusiasmen og motivasjonen enda større. De lytter nøye etter hvilke lyder som finnes i ordene, og objektene blir sortert og arrangert deretter. Disse aktivitetene med lyder er grunnleggende for skriveprosessen, fordi de gjør at barna kan bli bevisst på lydene som utgjør ordene.
Sandpapirbokstaver bør være i løkkeskrift og ikke store bokstaver
Dette høres kanskje litt rart ut - du lærte helt sikkert selv å først skrive med store bokstaver, og de er vel mye enklere å forme…?! Men i følge Maria Montessori beror dette på en misforståelse. For det første, selv om bokstavenes former kanskje er enklere, er det enklere for et barn å forme løkkeskrift, noe som igjen gir dem større skriveglede. Dessuten er det jo slik at vi voksne skriver løkkeskrift (i det minste med små bokstaver), og da er det jo egentlig unaturlig at barna først skal lære seg å skrive på en måte som knapt brukes! Som Maria Montessori skrev:
Further, will the child not have to make the effort of forgetting the printing, in order to learn cursive writing? …og videre… “Observe the spontaneous drawings of children, for example, when they draw lines in the sand of garden paths with a small branch fallen from a tree: We never see small straight lines, but rather long, curved lines intertwined in various ways. The effort we consider necessary for learning the alphabet is entirely unnatural and is not related to writing itself, but to the methods used to teach it.” Maria Montessori i The Discovery of the Child.
Når det gjelder store bokstaver, blir disse selvfølgelig også introdusert, men først ved andre aktiviteter, når store bokstaver faktisk gir mening. For eksempel når vi lærer om egennavn eller når vi snakker om setningsanalyse.
Men hva med leseopplæringen? Maria Montessori observerte at de fleste barn begynner å skrive lenge før de faktisk kan lese. “Writing is developed in the small child easily and spontaneously, in the same way as speech, which is also a motor translation of sounds which are heard. On the other hand, reading forms part of abstract intellectual culture which is the interpretation of ideas represented by graphic symbols, and its acquired only much later.” (Fra The Discovery of the Child)
Men hvordan kan dette egentlig ha seg? Å lese er faktisk mer komplisert enn å skrive, for her må ikke bare de enkelte bokstavene settes sammen etter hørselen, men gjenkjennes og settes sammen til ord og setninger (som tross alt er selve essensen av lesing). Steget fra skriving til lesing er imidlertid lite, og det finnes mange materialer og presentasjoner i skolen – og Montessoripedagoger som vet nøyaktig hvordan de skal veilede barna gjennom denne prosessen.
Hvordan vi voksne kan støtte barnets skriveopplæring
Så til hvordan vi voksne kan støtte barnets skriveopplæring!
- Du kan prøve ut de følgende tipsene:
- Det er viktig at barn omgis med språk i hverdagen – fortell historier, syng sanger, og ikke minst, les bøker sammen! Vis dem at bokstaver og ord er spennende. Kanskje kan du skrive små lapper med en hyggelig beskjed til dem, eller la dem se deg skrive handlelisten for hånd. Når de ser at skriving har en praktisk og vakker funksjon i livet ditt, vil det også vekke nysgjerrigheten deres.
- Forbered hånden til skriving ved å bygge tårn eller hus med byggeklosser, jobb med plastilina, hjelp med å pusse, vaske, kutte grønnsaker… Tegn tegninger med forskjellige typer blyanter, lek “putteleker” (plassere f.eks. utskårne former der de passer) eller andre typer puslespill.
- Kall ting ved deres riktige navn. Unngå å si “voff-voff” eller bare “hund”, si heller “tysk schäfer” når du ser en. Barn absorberer språket lett som bare det, så la dem lære tingenes virkelige navn.
- Når barn sier noe grammatisk feil, kan du gjenta det de sa på en korrekt måte heller enn å korrigere dem: “Jeg har spiset, mamma” - “Åh, har du allerede spist? Fantastisk”. På denne måten får barnet høre det grammatisk korrekt uten å bli demotivert og føle seg korrigert.
- Gi barna oppgaver som engasjerer hendene deres. Barn elsker oppgaver der de kan perfeksjonere håndbevegelsene sine. Oppgaver i husholdningen (og hagen) er ikke bare fantastiske for å forberede hendene til skriving, men er også aktiviteter barn elsker.
- Tenk over valg av leker. Jeg er nøye når jeg velger leker til barna mine. For eksempel foretrekker jeg puslespill med ståre håndtak siden disse engasjerer hendene til småbarn på en meningsfull måte.
- Lek leker som ‘Jeg reiser til … og jeg pakker … i kofferten min’-spill. Vi elsker dette når vi er på lange bilturer. Vi spiller det på en måte der vi får hverandre til å pakke ting som begynner med en bestemt lyd i begynnelsen, midten eller slutten av ordet: “Jeg pakker noe som begynner med ‘k’…kosedyret mitt, kake, klær, kakao,…..”). Det er kjempegøy!
- Tegn på hverandres rygger! Dette er en morsom lek der den som blir “tegnet” på skal gjette hvilken bokstav eller hvilket tall som blir skrevet.
- Bruk førstelesebøker for nybegynnere. Da Frida begynte å lese, kjøpte jeg passende bøker med mindre tekst, men med større bokstaver, slik at hun ikke ble overveldet. Noen bøker har også stavelsene i forskjellige farger slik at det blir lettere å “dekode” lange ord.
- Sett merkelapper på ting i huset: Jeg merker bokser og kroker i huset, som for eksempel kassen med luer og skjerf, eller kroken der kosten henger, slik at barna skjønner hvor ting hører hjemme.
- Formidle skriving og lesing som spennende og utrolige prestasjoner. Derfor skriver jeg små, kjærlige meldinger til jentene på lapper som jeg gjemmer ulike steder, som i matboksen deres eller på setet ved middagsbordet. Ikke bare for at de skal oppleve lesing og skriving som nyttig, men også som noe vakkert, som en gave. Når jeg skriver i deres minnebøker, skriver bursdagskort, kjærlighetsbrev, oppskrifter, osv., gjør jeg dette for hånd, og gjerne foran dem.
Lykke til!